– Før syntes vi det var mye dersom det dukket opp to tilfeller i løpet av året. Hittil i år har vi hatt ti juksesaker, sier jurist og seniorkonsulent Per Gunnar Hillesøy ved Universitetet i Bergen til Dagsavisen.

Bergenserne er ikke alene om den voldsomme veksten i antall juksere. En sjekk ved flere læresteder i Norge viser nemlig høye juksetall. Mens man de fleste steder før kunne telle antall juksere på en hånd, har fusket nå tatt av.

På NTNU i Trondheim er 13 studenter tatt det siste året. Høgskolen i Oslo har 12 saker hittil i år. Universitetet i Tromsø utviste i vår fem studenter for juks, mens Universitetet i Oslo har hatt hele 27 saker hittil i år. Høgskulen i Volda hadde hele 14 saker på ett år.

Mer hjemmearbeid

Det nye er at de fleste av jukserne blir tatt på hjemmeeksamener eller oppgaveinnleveringer. Den to år gamle kvalitetsreformen legger nemlig mindre vekt på de klassiske eksamenene. Ifølge lærestedene som Dagsavisen har vært i kontakt med, er jukselappens tid derfor nærmest forbi.

– Det er svært lenge siden vi har hatt tilfeller av juks på vanlige eksamener. De nye evalueringsformene stiller derimot helt nye krav til å avsløre juks, forteller Hillesøy ved Universitetet i Bergen.

Juksemakerne bruker ulike metoder. Jukset spenner fra å kopiere gamle oppgaver til å bruke opplysninger fra pensum eller Internett som sitt eget, uten kildehenvisning.

Nye metoder

Ved Universitetet i Bergen tester man denne høsten for første gang et eget dataprogram som skal avsløre juksemakerne. Studentene på examen philosophicum leverer oppgaver elektronisk, og programmet søker både på nettet og i tidligere innleverte oppgaver for å avsløre plagiater. Dersom den elektroniske juksealarmen går, vil man skjønnsmessig vurdere om studenten har fusket. Hittil er ingen tatt, men systemet vekker interesse også ved andre læresteder som sliter med at fuskekurven skyter i været.

Universitetene og høyskolene ser nå sammen på hvordan studiestedene kan hindre det «nye» jukset. I tillegg til å finne metoder for å avsløre, tenker man også forebyggende.

Felles front

– Vi må finne arbeidsmåter og oppgavetyper som gjør det vanskeligere å klippe inn fra ferdigproduserte kilder, sier nestleder Gunnar Stave i Universitets- og høyskolerådet. Han mener det også er viktig å bevisstgjøre studentene i kildebruk.

– Dessuten må vi komme fram til en felles praksis på hvordan vi skal reagere mot jukserne, sier Stave. Reaksjonene kan nemlig være vidt forskjellige. Mens juks kan gi utvisning i flere måneder ett sted, kan den samme handlingen bare gi en annullering av eksamen ved andre læresteder.