Dugnad uten lønn

Vårdugnaden er allerede i full gang i mange av landets tusenvis av borettslag, og som oftest er det noen som går foran med et godt eksempel og inspirerer andre til å ta i et tak.

Eksemplets makt er viktig i mange andre sammenhenger hvor folk samarbeider om å skape fellesgoder. Så hva ville skjedd dersom noen fikk betalt for å ta på seg ekstra krevende oppgaver?

Det har professor Alexander Wright Cappelen ved Norges Handelshøyskole nettopp undersøkt, skriver Forskning.no.

Sammen med professorkollega Bertil Tungodden har han gjennomført en studie av hvordan belønning påvirker innsatsen vår.

Konklusjonen er klar: En høy kompensasjon, eller lønn om du vil, svekker evnen til å motivere andre ved å gå foran som et godt eksempel.

• Les også: Fjernet hytte på dugnad

Studien inngår i et større prosjekt om hvordan moralsk motivasjon påvirker oppslutningen om velferdsstaten.

Forskerne utførte et økonomisk laboratorieeksperiment med variasjoner av det såkalte fellesgodespillet.

Nesten 300 deltakere ble anonymt koblet sammen i grupper på fire og bedt om å bestemme hvor mye penger de ønsker å bidra med til et «fellesgode».

Alle deltakerne fikk utdelt en pengesum. Det beste for gruppen ville vært om alle bidro med alt, mens den enkelte deltakeren får mest penger dersom de beholder alt selv.

Hvis alle bare var opptatt av å få mest mulig penger selv, ville resultatet derfor vært at ingen bidro med noe.

• Les også: Trivsel uten tvang

– Resultater fra tidligere eksperimenter med dette spillet, viser at folk ikke primært opptrer egoistisk, men i stor grad ønsker å bidra med det samme som andre bidrar med, sier Cappelen til Forskning.no.

– Det faktum at folk er motivert til å bidra dersom de vet at andre har gjort det, gjør det mulig å øke andres bidrag dersom man går foran med et godt eksempel. (ANB)

Her kan du lese mer om hvordan eksperimentet gikk