Vi er ikke kakepynt eller en postpakke

Emilie Dahlén

på vegne av aksjonsgruppa for bevaring av Nesoddtangen gård 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

DEL

Leserbrev«Sammen skaper vi det gode livet» er mottoet til Nesodden kommune. De siste ukene har jeg og flere med meg vært vitne til en budsjettprosess som utfordrer nettopp dette mottoet. I forbindelse med forslaget av nedleggelse av gården har jeg også vært del av aksjonen «kunst mot kutt» den 28. november på Nesoddtangen gård, både som kunstner og bruker av Nesoddtangen gård.

Når vi snakker om å skape det gode liv, hvem er da dette «vi» som skaper dette gode livet? Og hva er et godt liv? Jeg vil dele noen tanker jeg selv har om dette nå, noen få dager før det endelige budsjettet vedtas. Når vi snakker om vekten av å bevare Nesoddtangen gård nettopp som et værested, et sted for pause og rekreasjon for dem som sliter psykisk, så mener jeg at dette er med på å utfordre vår kultur sin sterke arbeidsideologi. En ideologi hvor nye arbeidsplasser, flere ut i ordinært arbeid og det å hjelpe de som faller «ut av samfunnet» inn i arbeid og gjøre dem lønnsomme, veier tungt. I det bildet framstår fort brukere av gården som en homogen gruppe, som trenger hjelp av dem som ikke er «utenfor» til at komme seg inn på innsiden og ut av utenforskapet.

Men, det er viktig at huske på at denne gruppen er heterogen og har ulike behov og ulik hverdag. Noen av oss er i lønnet arbeid, noen er det ikke, noen bruker gården en gang i uken, andre et par ganger i året og noen hver dag. Vi er autonome individer med ulike stemmer og ulike bakgrunner. Det vi deler er behovet for en trygg plass, et sted som ikke først vurderer om du har rett til å komme, slik som det er ved alle andre behandlingssteder. Folk flest vet ikke hvor dårlig tilbudet og tilgjengeligheten er innenfor psykiatrien i dag. I tider hvor spesialisthelsetjenesten også strammer inn er et slikt sted som gården viktigere enn noen gang.

Vi har klart og tydelig i løpet av de siste ukene vist at vi ikke er en gruppe som andre snakker på vegne av. Vi har eksponert oss og det har kostet og koster oss mye, men vi gjør dette på vegne av hele Nesoddens befolkning. Vi har brukt vår stemme ved demonstrasjoner, ved «Kunst mot kutt», og vi har vist vår tilstedeværelse ved budsjettforhandlingene.  

Ikke kakepynt

Når alt er sagt om værestedet så er vi positive til at gården skal ha et aktivitetstilbud, være en møteplass for deling av tanker, uttrykk, for menneskemøter. Og et samarbeid med kulturseksjonen i kommunen er en strålende måte å trekke til seg flere mennesker på og åpne for nye samarbeidsformer, som for eksempel med Frivilligsentralen. Alle mennesker trenger å leve hele liv, og hele liv er gode liv. Alle rammes av tap, livskriser av ulike slag m.m., og slike prosesser kan ta tid. Med hele liv menes ikke bare arbeidsliv, og her står vi nå innenfor en mulighet å enten se på Nesoddtangen gård som en tomt av verdi med mulighet för kortsiktig økonomisk vekst, eller å se på det som en langsiktig investering i menneskemøter og aktiviteter som er styrt og initiert av dem som bruker stedet.

Det er ikke et sted hvor de psykisk syke er pyntet på kaka; kanskje vakre men ikke så funksjonelle og heller ikke verdt til å ta på alvor når det virkelig gjelder, og en gruppe vi skal være snille mot i gode tider. Hvem har rett til å definere hva som er et godt liv? Og hvem vet om det er en av politikerne i kommunestyret som plutselig en dag skulle trenge et slikt sted? Hva hadde du ønsket deg? Kanskje en mulighet til å være med og påvirke tilbudet og være et aktivt likeverdig subjekt eller være en del av en «svak» gruppe? Grensene mellom frisk og syk er flytende, og vi trenger alle hverandre. Så for alles skyld: La Nesoddtangen gård bestå som den møteplassen den er der mennesker sammen skaper det gode liv på likeverdige vilkår.

Vi er ikke en postpakke

Vi har bygget opp et sted over 12 år, og stedet i seg selv er selve hjertet. Nesoddtangen gård er allerede en sansehage, herr Adland og co., la oss nå sammen ta vare på og utvikle dette stedet ytterligere. Alle har en psykisk helse og fellesskap forebygger. Vi godtar ikke argumentasjonen med å finne et likeverdig tilbud et annet sted. Vi er ikke en postpakke. Det er selve stedet som samler oss og skjønnheten gården byr på styrker alles verdighet. Nesoddtangen går er et verdig sted for alle som havner i psykisk uhelse. Selv ökonomisk sett vil dette være verdiskapende og faktisk lønnsomt. Sammen skaper vi det gode liv og det gode liv starter med verdighet.

Les oss i 10 uker for 10 kroner!

Artikkeltags