Oslo (ANB): Bygninger, laboratorier og utstyr ved Universitetet i Oslo er i så dårlig stand at studenter skader seg og blir syke.
– Vi har hatt veldig mange tilfeller av ulykker i det siste. Det kan selvfølgelig alltid skje ulykker, men mange av dem skyldes helt klart forhold ved Universitetet. Det vitenskapelige utstyret er gammelt og dårlig, bygget er i dårlig stand og ikke sikret godt nok. Det er en kjemperisiko å drive undervisning ved laboratoriene slik de er i dag, mener Mari O. Mamre, studentrepresentant i styret ved Universitetet i Oslo (UiO), til Dagsavisen.
Hele 80 skademeldinger ble registrert i 2009, hvorav 74 av dem omhandlet personskader. Det er en økning på 14 prosent fra året før. En av de mest alvorlige episodene skjedde da en farmasistudent i februar i år mistet synet på det ene øyet etter en eksplosjon på laboratoriet. Hvilke av personskadene som skyldes bygg og utstyr i dårlig stand går ikke fram av skaderapportene, men Mamre er ikke i tvil om at økningen er et resultat av manglende vedlikehold og for lave bevilgninger.
– Mengden reparasjonsarbeid øker hele tida, det gjør også risikoen for studentene. Dette er en tikkende bombe, mener Mamre.
I HMS-avdelingens årsrapport over skadeomfanget ved Universitetet i 2009 heter det at «Enkelte hendelser/skader skjer fortsatt på bakgrunn av bygningsmessige forhold, og manglende vedlikehold».
Det skrives også at det er en økende innrapportering i forhold til studenter som i all hovedsak dreier seg om stikkskader og «skader påført under laboratoriearbeid».
– Bør ikke UiO ta ansvaret for å sikre studentene sine?
– Vi har jo tatt inn studenter på lengre studium, og kan ikke bare plutselig kutte i studieplassen de er lovet. Det er Kunnskapsdepartementet (KD) som må sette av nok penger slik at vi kan opprettholde kvaliteten og ikke minst sikkerheten for studiet, sier studentrepresentanten.
Beate Larsen og Heidi Ottesen er studenter ved kjemisk institutt, De tror forholdene er verre ved institutt for biologi enn ved kjemisk, men har også opplevd problemer knyttet til laboratoriene.
– Det er forskjell på laboratoriene, noen er verre enn andre. Spesielt ille var det da jeg tok faget organisk kjemi, der det var problemer med avtrekksskapet. Vi hadde forelesninger rett etter labøvelser. Der blir det gjerne sølt med stoffer som eter, med det resultatet at vi var «høye» gjennom hele forelesningen etterpå. Det er jo litt slitsomt, sier Larsen til Dagsavisen.
Studentene peker på at situasjonen nok ikke var verst for studentene som kun oppholdt seg der en forelesning av gangen, men for veilederne på laboratoriet som oppholder seg der under flere timer av gangen, flere dager i uka. Problemet ved den spesifikke laben skal nå være rettet opp.
Nylig hadde Universitetet en vannlekkasje i avdeling for biologi. Vannrørene sprengte og hele bygget inkludert kjelleren ble stående oversvømt. Laboratoriet ble holdt stengt rundt en uke.
– Dette var et direkte resultat av dårlig vedlikehold. Det var ingen skade på studenter i denne situasjonen, men hvem vet hva en lignende situasjon kan føre til i framtida, sier studentrepresentant Mari O. Mamre.
Leder for studentutvalget ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Ingunn Andvord Sandberg, kjenner seg igjen, og viser til at vanskelighetene rundt vedlikeholdet spesielt gjør seg gjeldende i laboratoriene.
– De som jobber her er mer utsatt for ulykker i utgangspunktet, og når mange av laboratoriene er gamle og ikke er i god stand er det en skummel situasjon, mener hun. (ANB)
I løpet av yrkeskarrieren opplever mange behov for «påfyll» av kunnskap og kompetanse. Det har du rett til.
Sjekk ditt eget navn på nettet
Liv Torill Evenrud, Anne Skaarud og Annette T. Mohr svarer på dine spørsmål om arbeidsliv, jobb og karriere.
Send inn ditt spørsmål anonymt her