Sist helg arrangerte Drøbak Rideklubb klubbmesterskap i dressurriding, og deltakelsen var god.

- Samarbeidet mellom rytter og hest er selvfølgelig det viktigste i dressurridning. Lydighet, samarbeid, nøyaktighet og hvordan rytteren sitter i sadelen er ting vi bedømmer på dette nivået, sier Ellen Birgitte Farebrot, som dømte under helgens klubbmesterskap. Dommeren fra Ellingsrud kan godt forstå at dressur kan virke kjedelig for utenforstående.

- Det er mange og kompliserte regler, så det kan jeg forstå. For de yngste er allikevel dressurridning meget nyttig, da den setter store krav til samarbeidet mellom hest og rytter, noe som også er viktig når rytterne skal i gang med sprangridning.

I korthet går dressur ut på at hest og rytter i samarbeid går ulike gangarter i en fast bane. Hesten skal være på tøylen samt ha fremadbydning og schwung. Ikke så veldig kjente begreper for menigmann, men i ridehallen på Elle var det mange som viste at de har et godt tak på dressurridning. I en av de yngste klassene imponerte Maya Surana dommerne på sin Andretta, og gikk til topps i klubbmesterskapet foran Charleen Tømt og Christina.

- Det var kjempegøy å vinne. Dressur er morsomt, men kjempevanskelig. Jeg har ridd i mange år, og driver med både sprangridning og dressur, sier 11-åringen fra Drøbak som tilbringer mange timer i stallen hver uke.