Anmeldelse av Torkil Baden for www.kulturkompassset.no
Festningen Oscarsborg ruver i Oslofjorden og er Drøbaks stolthet. Festningen og dens kommandant står også i sentrum for syngespillet Åttemannsenka som nå er tatt opp igjen etter urpremieren i 2000. Spillestedet er flyttet fra selve festningen, med alt den tilførte av stemning. Nå brukes det nye kulturhuset Smia (av uforståelige grunner gitt det forferdelige navnet Flerbrukshuset).. Lokalet får sin ildprøve som musikalscene og består den med glans selv om sjarmen fra utendørsarenaen midt i fjorden savnes.
Konsert
Årets produksjon er en konsertversjon med enkelte spillescener og med full kostymering i fargerike drakter og uniformer. Etter siste oppsetning i 2001 var arrangørene på konkursens rand, og en forenklet, halvscenisk forestilling på landjorda gir nok en tryggere økonomi.
Tekstforfatteren Stig Nilsson og komponisten Lars Ramsøy-Halle har laget musikkspill om sterke damer tidligere. I de siste tyve årene er deres skildring av Lady Arbuthnott - Frua på Elverhøy fast post i Sunndalsøra. For havnebyen Drøbak har de fanget inn lokalhistorie og spennende politiske begivenheter i siste del av 1800-tallet frem til 1905. Frykt for krig og forlis gir en dramatisk undertone. Fotos og malerier på bakteppet gir en effektiv scenografi, og det er sosial kritikk av kapitalens lettvinte omgang med sjømenns liv.
Christoffer så Åttemannsenka i år 2000, da begynte han med teater
Handlingen og personene er fiktive, men springer ut av realitetene i en sjøfartsby med trelast og istransport og full av skipsredere, militære og sjømannsenker.
Cathrine Langlie er en verdig avtaker av tittelrollen etter Ellen Nicolaysen. Hun er pytt og panne i Drøbak Studiescene, som har en historie tilbake helt til 1935. Stadig nye generasjoner entusiaster har produsert teater og lokalrevyer som har vært vitaminpiller i småbyen, og Langlie har i senere år vært et oppkomme av humor. Sanglig kraft har hun også som den smarte og sterke Åttemannsenka.
Sjarmerende
De mest sjarmerende på scenen er datteren Karoline Magnussen Strand og soldaten Fredrik Georg Svang Jansen. I alt er det nitten skuespillere og sangere i et rikt og flott utstyrt persongalleri. Det som er av teater i forestillingen er svakere enn sangene. Drama er krevende, og fulle og dumme menn er ikke nok. Solister og hele ensemblet slår hardere fra seg i sangene som er i fengende Broadwaystil, flott fremført og tett fulgt av en velspillende kvartett.