Vestviken24.no: Are Stokstad, som fyller 65 år i november, flyr lettbeint, blid og pratsom i trappene i det åtte etasjer høye kontorbygget til Amedia i Akersgata 34 i Oslo. Få meter unna holder de landsdekkende avisene VG og Aftenposten hus.

– Vi går helt øverst, sier han, og viser vei inn i et lyst lokale med store vinduer, og setter kurs for kaffemaskinen.

Et blygrått skylag hviler urørlig over byen.

Fra terrassen utenfor kan blikket sveipe fra Stortinget til Slottet, over mot Trefoldighetskirken, bortover Akersgata og til Høyblokka i Regjeringskvartalet.

Har du hørt om Amedia? Det er Norges største utgiver av lokale medier, og eier blant annet 73 lokalaviser, blant annet Amta.

Are Stokstad fra Larvik er øverste sjef og kjenner daglig trykket av stort ansvar, 2.000 ansatte og en årlig omsetning på over 3,5 milliarder kroner. Vi er her for å snakke om hvordan det er å være toppleder.

– Skal du være toppsjef, så må du elske jobben og ha et ekte engasjementet. Det er viktig å ha en indre motivasjon, du må tro, mene og ha selvtillit på at det du driver med er betydningsfullt. Å være leder er mye mer enn at det er stas å være sjef. Status og god lønn er ikke den rette motivasjonen, sier Stokstad.

Brenner for lokalnyheter

Stokstad var ansvarlig redaktør og daglig leder i Østlands-Posten i hjembyen fra 1997 til 2009. Deretter ble han hentet inn til konsernledelsen, før han tok over som øverste leder, etter at Thor Gjermund Eriksen ble kringkastingssjef.

Stokstad er så glad i journalistikken, at for han er det lokalnyheter som får det til å bruse i blodet.

– Jeg tenker veldig mye på hvem vi er til for og hvem vi er viktig for. Den viktigheten er ikke i seg selv økonomien på siste linja – for det er bare forutsetninger for å ha handlingsrom og frihet til å lykkes. Det viktige er den funksjonen ei god avis har i et lokalsamfunn. At vi viser fram det lokale jentelaget i fotball eller de viktige diskusjonene. Jeg er fryktelig glad i lokalaviser, jeg har jobba med det hele livet. Det blir bare mer og mer viktig å kunne samle store deler av befolkningen om noe felles, for rundt oss er det stadig flere lokale institusjoner som forvitrer, sier han og dunker neven lett i bordet.

Det har vært ned- og oppturer. Men nå går det virkelig bra, og Stokstad koser seg. Da han tok over, var gjelda på rundt 800 millioner kroner. Nå er det omtrent like mye penger på konto.

– Den viktigste garantien for at en lokalavis har en framtid, er at den drives godt også økonomisk. Vi må ha handlefrihet for å møte den utrolige konkurransen fra Google, Facebook, Amazon, og alt annet som kommer. God drift og handlefrihet går aldri av moten, og det gjelder enten du driver en liten butikk eller et stort konsern. Det er ikke jeg som har snudd situasjonen fra gjeld til penger i banken. Det er det alle ansatte i Amedia som har gjort.

Stadig omstilling

Nå har Amedia lokalaviser fra Honningsvåg til Tvedestrand. I tillegg kommer blant annet Mediehuset Nettavisen, trykkerier i Norge og Russland, og deleierskap i 28 lokalaviser i Sverige. Stokstad er blitt usedvanlig god på norsk geografi. Han reiser landet rundt, både for å besøke de avisene konsernet eier, men også kjøpe flere.

Utviklingen har ikke foregått uten hurlumhei. Stokstad har ikke sovet like godt hver natt. Det har neppe alle ansatte heller. Stadig vekk meldes det både internt i organisasjonen og i nasjonale medier at det skal omstilles.

– Det kuttes jevnt og trutt. Hva tenker du om det?

– Vi omstiller oss, og det kommer aldri til å gå over, sier han.

– Men er det tungt?

– Svaret er ja. En vet med seg selv at noe av det alvorligste som kan skje er når man lurer på om man kan betale neste avdraget i banken, eller om ungene dine kan komme på leirskole. Du river litt vekk gulvteppet under tryggheten i livet når folk mister jobben. Så bor vi heldigvis i et samfunn hvor det er et godt arbeidsmarked, men det skjer svære strukturendringer. Sånn er det hos oss, og i hele arbeidslivet.

– Jeg er lettrørt, vet du

Da gjelda var stor og tyngende var det et spørsmål om liv eller død for selskapet. Stokstad tenkte «søren heller!». Beit tennene sammen og bestemte seg for at dette skulle han klare litt bedre enn alle andre.

– Hvor skal du da hente kraften fra? spør han, og fortsetter:

– I både med- og motgang må du tro på noe som er litt større enn deg selv. At det du gjør er viktig, at du tror på visjonen, kjenner energien og materialiserer den. Denne jobben er så viktig fordi det har med strategisk retning, mål og hvilken vei vi skal gå som selskap og samfunn.

Han beskriver seg selv som modig, entusiastisk, ambisiøs og stadig på vei mot nye mål, men han har også andre sider. For eksempel lar han seg ikke begeistre av rutinearbeid.

– Og så er jeg lettrørt, vet du. Jeg kan få tårer i øyne når jeg står på et allmøte. For litt siden kjøpte vi familieeide Sogn Avis, de har et opplag på 8.500 opplag. Han som solgte den – Ingvald Husabø – hadde jobbet der i 42 år. I Amedia-sammenheng en det en liten avis, men det er verdens viktigste avis i Sogndal og Leikanger. Ikke minst er det et livsverk som ligger til grunn, og så overlater han den til oss. Da kjenner jeg på ansvaret og på hva som går i arv. Han var rørt, og jeg var rørt. Jeg blir berørt av sånne historier.

Stokstad lener seg framover igjen. På nytt dunker han hånda i bordplata for å understreke det han sier.

Forteller historiene om Norge

I mange land sliter lokalavisene. Mye fordi de ikke fikk med seg, eller makter omstillingen, i en verden som raskt blir digitalisert. Stokstad forteller at lokalavisene kaver i USA og Storbritannia; land som det er naturlig å sammenligne seg med. I Skandinavia har de en relativt sterk posisjon.

– Lokalaviser er demokratisk infrastruktur, men det er riksmediene som har tatt hovedrollen. Historien om Norge fortelles ikke fra Oslo, men fra lokalavisene. Det så vi tydelig ved valget i september. Det visste vi fra før, alle vi som ikke er fra Oslo. Men det kan hende en del maktpersoner har godt av å bli påminnet om det. Amedia har 900 journalister som jobber lokalt over hele landet. Stort sett er alle andre vi hører om innenfor ring 1 eller ring 2 i Oslo. Det er ikke Norge. Vi skal være tett på folk, på levende liv med ekte mennesker. Vi skal fortelle historiene om Norge nedenfra og opp. Ikke ovenfra og ned, som de store, tradisjonelle mediene, sier Stokstad entusiastisk.

Han er altså overbevist om at lyst og engasjement er essensielt for å lykkes som leder. Men faktum er at da han ble bedt om å tre inn i konsernledelsen i Oslo, var han ikke glødende interessert.

– Jeg hadde fått noen spørsmål om å jobbe i konsernledelsen tidligere også. Det var noen praktiske ting som var litt vanskelig, men jeg hadde egentlig ikke så innmari lyst til å forlate Larvik og redaktørjobben i Østlands-Posten.

Han nærmest hvisker de siste orda – som en liten hemmelighet – og bøyer seg ivrig fram.

– Jeg tenkte meg nøye om, og sa at jeg kunne prøve å være i Oslo i tre år, men lovte ikke mer enn to. Jeg hadde permisjon fra Østlands-Posten og tenkte meg tilbake dit. Så skjedde det noen endringer, finanskrisen kom og vi begynte å se på å kjøpe Edda Media, noe som var et gedigent prosjekt. Jeg har alltid vært sånn at jeg aldri har planlagt så veldig langt fram, vanligvis bare to, tre år. Og da to konsernledelser skulle bli til en, var det så spennende at jeg sa takk til tilbudet om å fortsette.

Dermed sa han opp i avisa i Larvik og kjøpte en pendlerleilighet i Oslo.

Nå har han vært konserntoppen i drøyt ti år. Spørsmålet om hvor lenge han har tenkt å fortsette blir møtt med blid latter.

– Jeg er veldig glad i å jobbe, men jeg skal i hvert fall ikke sitte her når jeg er 75 år.

Amedia

Are Stokstad