Så har det skjedd igjen, det unevnelige, det som ikke skulle skje. Tidlig torsdag morgen den 20.1. 2022 blir vi vekket av lyden fra skogsmaskiner og motorsager fra Skjønhaugtomten i Bergerskogen. Hva er det som skjer?

Hugger de i Bergerskogen? Er dette virkelig eller er det et mareritt? Snart kimer telefonen og mailer tikker inn. Har du hørt – er det skogshogst i Bergerskogen? Det kan da ikke være mulig, utbyggingssaken har jo ennå ikke vært behandlet i kommunens plan- og byggesaksutvalg? De som bor nærmest løper bort, ja, noen kan til og med se fra sitt eget stuevindu. Jo – det er sant, de feller skogen vår! Svære traktorer og nyslipte motorsager er i fullt arbeid.

Digre furuer og graner deiser i bakken, blir liggende, kuttes i passende stokker gripes av grabben og legges i hauger. Det var jo dette som ikke måtte skje! Sjokkerte frammøtte fra organisasjoner, naboer og idealister fra omegnen strømmer til og samler seg i utkanten. Vi må bare se på. Vi kan ingenting gjøre. Mange av oss har arbeidet i flere år for å forhindre at nettopp dette skal skje. Med tårer i øynene står vi stille og ser mektige graner og furutrær faller for sagens ubønnhørlige skarpe tenner. Mange gråter. De svære trærne ligger veltet, urørlige.

For ikke lenge siden var de stolte representanter i en gammel skog, de eldste nærmere 200 år gamle, (vi telte 180 årringer på en furustubbe), en gammelskog som all fornuft, alle følelser, alle biologer, naturvernere, nasjonale og internasjonale fora sier at vi skal ta vare på. Alle unntatt kyniske spekulanter og planavdelingen i Nesodden kommune. Denne naturarven som vi skulle føre videre til våre barn og barnebarn. Som sto der og var våre venner, renset luften og lagret co₂ i jorda, og forhindret oversvømmelser og erosjon, hvor vi elsket å gå tur, hvor rådyrene hvilte, froskene kvekket og fuglene hekket.

Hva gjør vi nå? Nesten to tredjedeler av alle voksne som bor i nærområdet er imot eller sterkt imot utbygging i Bergerskogen. Det viser en meningsmåling foretatt av Norstat på oppdrag fra Bergerskogens Venner. Vi har brukt tid og krefter på registrering av arter, befaringer, folkemøter, opprop, underskriftskampanjer, leserinnlegg, løpesedler, alt vi kunne finne på for å få til vern av skogen. Men grådigheten har vunnet over lokaldemokratiet. I kommunen er det «hear no evil, see no evil». Vi bor i en vanstyrt kommune, vi kan ikke engang stole på at våre valgte politikerne handler til vårt og våre barns beste. Vi har skrevet høringsuttalelser og samlet debattanter til åpen høring i kommunen. Biologer, arkitekter, ornitologer, landskapsarkitekter, uavhengige planleggere, ungdomsorganisasjoner – og alle sier det samme: Vern om skogen. Den er naturens gave til oss, og det er vår selvsagte plikt å ta vare på den. Vi har oppsøkt lokalpolitikerne, administrasjonen, alle. Dette marerittet må snart ta slutt.

Våkn opp. Nå er det alvor.