Gå til sidens hovedinnhold

Jeg lurer ofte på når det begynte. Hva var det som gikk skeis med meg. Jeg klarer ikke sette fingeren på akkurat det.

Det er en gnistrende vakker høstdag. Ennå ligger morgendisen over jordene.

Og rett utenfor vinduet, på plenen, skaper høstbladene et eldorado av farger.

Bjørg.

Et fyrverkeri av ei dame, like fargesprakende som alle lønnebladene som nå lager et smått kaotisk teppe på plenen.

Og det er nettopp det som er utfordringen hennes også. Kaoset som til tider preger henne innvendig.

Bjørg (47): – Det ble svart. Lite visste jeg at det kunne bli så mørkt

– Det er jo det som er så ille. At det ikke synes på utsiden at man kan ha det så vondt på innsiden. Jeg er blitt så glad i uttrykket «ingen er bare det du ser». Det er så sant.

For abonnenter