Se hvor boligveksten kommer i Amtaland

De neste tre-fire årene skal det bygges flere hundre boliger i Frogn og Nesodden. Trykk i kartet på prikkene for å se hvor mange boliger som kommer hvor.

DEL

Gå høsten i møte - KUN 88 kr for 8 uker med papiravisen og alt innhold på nett

Det snakkes mye om boligbygging og boligmangel i Frogn. Lenge har etterslepet i boligbyggingen vært stort. Omfattende reguleringsplaner har latt vente på seg, blant annet fortettingsplanen mellom Drøbak sentrum og Dyrløkke. Nå har kommunen satt planarbeidet delvis ut til eksterne for å få hjelp til å komme i land med planen så fort som mulig.

Hytteområder er trege

Vi har store boligreserver i nordre Frogn. Spesielt i området Kai Slottet, som ble regulert i 2011. Tanken er at hytteeiere i området skal få regulert om til bolig, men det er lettere tenkt enn gjort.

– Vi i planavdelingen liker å tro at bare vi får en plan, så skal det føre til bygging. Men det er ikke alltid så enkelt. Konvertering fra hytte til hus går tregt, også i regulerte områder, sier planlegger Mari Magnus.

Årsaken er at eierne ikke nødvendigvis sitter på den kapitalen som skal til for å omgjøre hytta til bolig. Det finnes ofte ikke tilstrekkelig infrastruktur, og vann og avløp skal bekostes av beboerne.

For tiden er det et politisk spørsmål hvorvidt kommunen skal gå inn å sørge for infrastruktur. Det er kostbart, og i tynt bebygde strøk blir det dyrt per innbygger. De samme pengene ville strukket til langt flere boliger i sentrum.

Her er saker om store prosjekter i Frogn:

Frogn kommune sier ja til å betale 1,2 millioner til boligutbygger

Her blir det 17 nye omsorgsboliger

Rådmannen vil legge Drøbaks lekreste boligtomt ut på høring

Inngikk avtale om opptil 700 nye hus i Drøbak 

Venter på lønnsomhet

I regulerte områder der det finnes én stor utbygger som tar alt, som har kapital i ryggen og som vet hva det koster å bygge ut, blir det ofte raskere fart på utbyggingen. Men private utbyggere kan også sette seg på gjerdet å vente på at det skal bli lønnsomt å bygge ut. Det er det markedet som rår over, ikke kommunen.

Lite leiligheter i Frogn
Planlegger: Mari Magnus i Frogn kommune.
Arkiv

Planlegger: Mari Magnus i Frogn kommune. Arkiv

Det er ganske få reguleringsplaner for leiligheter i Frogn. Men Magnus håper og tror at dette vil endre seg når områdeplanen for Seiersten–Ullerud–Dyrløkke er klar. Fortettingspotensialet i området er beregnet til mellom 1000–1500 boliger.

– Vårt mål som kommune må være å ha en variert boligmasse, sier Magnus.

Frogn har en stor overvekt av eneboliger i dag – og en målsetting om at 80 prosent av nye boliger skal være rekkehus og leiligheter. Det har ikke vært tilfelle.

Ikke bekymret

Frogn kommune har ligget langt unna målet om en årlig utbyggingstakt på 100 boliger. En tredjedel er nærmere virkeligheten. Men planlegger Mari Magnus fortviler ikke.

– Jeg er ikke bekymret for at det bygges for lite i Frogn. Vi har en «down» nå, men det kommer, sier Magnus.

Av betydelige utbygginger er Haneborgenga trolig først ut. Når Kolstad kommer er dette prosjektet alene antatt å stå for årlig boligmål i Frogn. Til sammen skal det bygges rundt 700 boliger på Kolstad, og de første 100 er anslått å komme i 2018. I Haneborgenga er det åpnet for 91 boliger når veien er klar.

Trenden har snudd på Nesodden

Det har lenge vært et etterslep på bygging av boliger også på Nesodden. Fra 2005 til 2014 ble det gjennomsnittlig bygd 68 boliger i året, mot målet på 100. I 2014 ble det bare bygd 45.

Men nå har trenden snudd. I 2015 ble det gitt igangsettingstillatelse til 195 boliger, og i år anslår planavdelinger å gi tillatelse til over 200 boliger.

– Årsaken til dette er hovedsakelig de store prosjektene på Varden, Strandlia og Bakkeløkka. Men det fortettes også mye i de gamle områdene, sier plansjef Gisle Totland.

Flere av hyttekonverteringsområdene på Nesodden er under regulering, og får kommunalt vann- og avløpsnett. Det gjelder Bomansvik, Dalbo, Svestad, Ellingstadåsen, Ursvik, Flaskebekk og Nordstrand.

– Det vil føre til at flere hundre hytter og tomter vil kunne bygges til nye boliger. Det er det vi bruker mest ressurser på, sier Totland.

Andre utbyggere på stå for infrastruktur selv, for eksempel på Spro. Slike prosjekter kan trekke ut i tid.

Gisle Totland, virksomhetsleder plan, bygg og geodata Nesodden kommune.

Gisle Totland, virksomhetsleder plan, bygg og geodata Nesodden kommune. Foto:

Byggeprosjekter på Nesodden:

Politisk enighet om å regulere for omsorgsboliger på Fjellstrand

Fortsetter utbyggingen på Fjellstrand

Stoppes av regionen

Regional politikk påvirker også hvorvidt boligprosjekter sør på Nesodden blir realisert. Regionalplan for transport griper langt inn i boligplanleggingen på Nesodden og i Frogn. Nesoddpolitikernes ønske om å bygge opp Fagerstrand til et kommunesenter nummer to står i strid med planen.

– Det er ikke helt greit å planlegge utbygging på Fagerstrand i et Akershus-perspektiv. Det spørs om de regionale myndighetene vil tillate det, sier Totland.

Å bygge bilbasert på Fagerstrand gjør det vanskelig å nå kommunens mål om 40 prosent klimakutt.

– Hele ideen med arealplanlegging er å omforme eiendommer for å styre samfunnsutvikling i en retning man ønsker. Men det som skjer mye på Nesodden og i Frogn, er at grunneiere får gjennomslag for sine ønsker om utbygging. Det er egentlig ikke å styre samfunnsutviklingen i ønsket retning, for noen må slite med det senere, sier Totland.

De største utbyggingsprosjektene på Nesodden og i Frogn

Det er mange nye boligprosjekter på Nesodden om dagen. Spesielt på vestsiden. I Frogn er det Haneborgenga og Kolstad-utbyggingen som vil gi størst utslag på boligbygging-statistikken de nærmeste årene.

Varden

På Bjørnemyr er Varden-utbyggingen godt i gang. Det er den største og viktigste utbyggingen nå. Flere boliger er solgt, mens andre fortsatt skal bygges. Til sammen er det snakk om 140 boliger.

Skoklefaldåsen

Her er det planlagt 40 omsorgsboliger, som sannsynligvis kan stå ferdig i 2020.

Persilengen

På Fjellstrand har det blitt bygd veldig mye de siste årene. Block-Vatne planlegger å bygge rundt 69 boliger på sin eiendom på Fjellstrand, og hvis alt går etter planen kan disse stå ferdig i 2020.

Solsideveien

Amta har skrevet mange ganger om Solsideveien, som før het Jørgen Berners vei. Her kommer 35 boliger totalt. Tredje felt i byggeprosjektet legges snart ut for salg.

Nordre Frogn

Ut fra kartet kan det se ut som det kommer en voldsom boligbygging i Nordre Frogn de nærmeste årene. Dette er reguleringsplaner for konvertering av hytte. Sannsynligheten for at hele potensialet her blir realisert de neste årene er liten.

Kolstad

Når Kolstad-utbyggingen setter i gang vil det komme flere hundre boliger på plass i løpet av få år. De 100 første er anslått å komme i 2018. Når veien mellom Gislerud og Måna er klar kan Haneborgenga-feltet få 91 boliger.

Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet

Artikkeltags