DRØBAK/KARLSTAD: 25 år etter innkallingen på rektors kontor, har de gjort spådommen til skamme. I 1998 giftet de seg.

Nå bor Cecilie (50) Nerfont Thorgersen fra Drøbak med mannen Christer (51) Nerfont, parets to døtre og en lynrask whippet i Karlstad. Der har de bygget sitt eldorado av sang, dans, teater og musikaler i tilknytning til Vermland Opera.

– Cecilie är rätt så stor som artist här i Värmland, røper en av artistens svenske fans til Amta.

– Jeg har vært heldig, sier Cecilie på telefon.

– Mens 95 prosent i fjor ble arbeidsledige i min bransje, har jeg ikke gått ledig en dag. Det er takket være prosjekter vi jobber med i Vermland Opera.

18 år har gått siden paret takket ja til fast ansettelse. Også da ropte kolleger varsko; – Å binde seg til et statlig teater, er å grave sin egen grav. Dere vil stagnere. Dere må jo reise rundt.

– Folk lo av oss, men altså, sier Cecilie med ettertrykk, nå søker tidligere kolleger seg hit til oss. Det er her det skjer. Vi fulgte magefølelsen og har aldri angret.

Cecilie forelsket seg i sin ett år eldre studiekamerat da begge gikk på samme skole i Göteborg. Det gjorde at rektor bad dem inn på kontoret for en aldri så liten prat.

– Han ba oss tenke oss grundig om. Med reising på hver vår kant, og roller som krever at man henter ut alt av følelser, lurte han på om dette var så lurt, minnes Cecilie, som vet at rektoren mente det godt, men hadde sett mange slike forhold ryke.

Cecilie og Christer ble fort enige om én ting: Hundre prosent brutal ærlighet. Også når man forelsket seg i andre.

At det kom til å skje, var de sikre på.

– Spiller man kjærlighetsscener med andre må man åpne noen dører i seg selv for å finne kjemien, så jeg og Christier måtte spørre hverandre – er det rollen som gjør at du er forelsket nå, eller er dette noe annet, slik at du vil gå fra meg. Vi fant alltid ut at det var følelser som ville gå over og da var vi enige: Da kör vi! Det hjalp å prate om det.

Men det kom til et punkt da det toppet seg:

– Vi var gift, men så nesten ikke hverandre. Mens Christer jobbet lange perioder i Italia, var jeg på turne i Norge med My Fair Lady og Wenche Foss. Etter 5–6 uker hadde vi en natt sammen og fant ut at dette var absurd – vi hadde jo giftet oss av en grunn.

De bestemte seg for å roe reisingen, med mindre de sto på scenen sammen.

Vi fulgte magefølelsen og har aldri angret.

– Vi ville satse på oss, fordi vi stortrives sammen, både på scenen og privat. Med Christer som motspiller blir jeg mer friere, mer kreativ, og han det samme. Spennende er det også. Man får tatt ut alle følelser på hverandre gjennom ulike roller, forklarer hun.

Blant mye annet har paret spilt kjærester i West Side Story, og sitt livs rolle hadde Cecilie som den bipolare mammaen Diana i musikalen Next to normal, der Christer spilte mannen Dan.

– Vi gråt oss igjennom hver eneste scene før vi fikk alt på plass. Regien var ved fantastiske Svein Sturla Hungnes. Jeg har aldri før eller senere jobbet med en så inspirerende og lydhør regissør, sier Cecilie, som debuterte i 1996 med hovedrollen Fantine i Les Misérables.

Og selv om paret er musikalartister i bunnen, bedriver de også jazz, viser, rock og pop.

– Vi har en norsk sjef her på teateret som tenker ut av boksen. Han er utrolig modig, det gjør det så gøy, bobler Cecilie fra den andre siden av grensen. At hun har lang fartstid i nabolandet, skinner så vidt igjennom når praten går.

Under oppveksten i Drøbak hang Cecilie i skjørtene på moren som drev klesbutikken Sjørøveren. Foreldrene hadde også Skipperstuen, som de fremdeles eier.

Hver sommer fra hun var så vidt rakk opp, sto Cecilie i oppvasken eller hjalp til på kjøkkenet – gjerne sammen med storebroren Per Espen, som i dag er en anerkjent kokk.

Broren kan du lese om her:

I Drøbak gikk Cecilie gradene og fikk boltre seg på scenen. Piano, ballett og teater fylte fritiden, og i flere år var hun en del av revyen til Studiescenen.

Hun hadde Pål Mørk og Øyvind Lahn som musikklærere og gikk musikklinjen i Ski. Deretter ble det musikallinje i Göteborg, før hun hoppet av for å gå på Teater- och Operahögskolan i samme by. Der traff hun altså Christer.

Fra Karlstad til Drøbak er det 2,5 timer med bil, men halvannet år har gått siden hun besøkte barndomsbyen ved Oslofjorden. Foreldrene har bolig i begge byer og holder seg for tiden i nærheten av datteren og barnebarna i Sverige.

– Koronasmitten øker i våre områder. For tiden er alt satt på vent og vi jobber i små grupper. Vi får bare håpe at alt går bra, avslutter Cecilie Nerfont Thorgersen.