(Drammens Tidende) Midt i krysset mellom Lyngveien og Loesmoveien i Hokksund står det et grått murhus. Det finnes mange grå murhus, men eiendommen i Lyngveien 2 hører til blant de sjeldne variantene.

Opprinnelig bygget av eieren av gamle Eker Sementvare, er huset ett av tre i sitt slag. Den eiendommelige fasaden består blant annet av innhule sementmoduler. Den spesielle konstruksjonen har gitt huset en plass på fylkeskommunens liste over verneverdige hus.

I huset, som har stått der siden 1925, bor Tone S. Bakke. Hun har levd i huset siden høsten 2004, da hun flyttet inn med sønnene sine. Men historien begynner mye tidligere.

(Saken fortsetter under bildet)

Det er ingenting å si på sjarmen i Lyngveien 2. Men, du må være glad i vedlikehold.

All omsorgen til barna

– Jeg forelsket meg i huset da jeg var liten, og ble fascinert av det gamle steinhuset med masse villvin rundt. Der bodde det en gammel frøken, som var en veldig snill og omsorgsfull dame. Hun var glad i oss barna, og ofte fikk vi noen småpenger. Jeg tror hun tenkte mer på alle andre enn seg selv og huset sitt, minnes Tone.

Akkurat det skulle vise seg å bli en solid utfordring da Tone selv fikk muligheten til å kjøpe huset i 2004. Her var lite gjort siden 50-tallet, da det ble lagt inn strøm og vann. I tillegg hadde huset opplevd en pipebrann og vannskader, og stått tomt en periode.

– Det var snurredo ved toppen av trappa i andre etasje, og bare bøttevask med kaldt vann på kjøkkenet, forteller Tone.

LANDET RUNDT

Under fanen «Landet rundt» ønsker vi i Akershus Amtstidende å gi våre lesere tilgang til noen av de beste, artigste og viktigste artiklene fra de andre Amedia-avisene i Norge, inkludert Nettavisen og Broom. Dette er én av dem.

Overraskelser i veggene

Ifølge henne hadde den tidligere eieren kun brukt første etasje om vinteren, siden det var en utfordring å holde huset varmt. Da Bakke tok over, startet en enorm moderniseringsprosess. I tillegg til å få kloakk og varmt vann inn i huset, måtte bygningen isoleres. Og det var ikke lite som dukket opp:

– Vi fant tapeter rett på muren innvendig, og det var da vi skiftet vinduene at vi oppdaget at hele huset var hult inni. Da vi åpnet opp, fant vi alt mulig. De hadde prøvd å isolere med gamle skjorter, bukser og sengetøy. Vi dro opp masse snodige greier, forteller Tone.

Mange ting har blitt gjort i og på huset de siste årene, men fremdeles er det mye igjen.

– Etter som kroppen nå har sagt stopp, er min største drøm nå, at noen kan overta stafettpinnen fullføre prosjekt Lyngveien 2, så huset kan få tilbake sin prakt. For dette huset er fullt av sjarm og sjel, sier hun.

Populært i nabolaget

Hun er langt ifra alene om å like det lille huset midt i krysset. Opp igjennom årene har folk stoppet opp, oiet og akket seg:

– Hokksund kurbad ligger rett borti veien, og det er mange besøkende fra andre steder i landet. Veldig mange stopper, tar bilder og stiller spørsmål. Mange sier «Åå, så fint hus du har!", forteller Tone.

Det lille huset har en grunnflate på kun hundre kvadratmeter, men kan skilte med en takhøyde i første etasje på hele 2,65 meter. Og selv om det er kraftig modernisert er det fortsatt mye nostalgi både i veggene og rett foran nesa på dem som måtte ønske å overta eiendommen.

(Saken fortsetter under bildet)

Midt i rommet henger taklampa som ble installert da huset først fikk strøm.

– Da huset fikk strøm på 50-tallet hengte eieren opp en rund lampe på kjøkkenet. Den skal ha kostet veldig mye, nesten en månedslønn. Den har hengt på samme plass siden huset fikk strøm, og henger der ennå, sier Bakke.

Hun har også passet på at noen av sporene etter den gangen da huset var delt i to, fortsatt finnes:

– På grunn av boligmangelen på 20-tallet var det påbudt å ha utleiedel i alle nye hus. Huset var derfor delt i to leiligheter. Den gamle kjøkkeninnredningen i 2. etasje er fortsatt intakt, forteller Tone.

Vemodig å selge

For henne er det vemodig å skulle lukke døren i Lyngveien 2 for siste gang, når huset blir solgt:

– Det har vært en prosess, men dette er samtidig ikke en avgjørelse jeg har tatt over natta. Det har tatt litt tid, men jeg har innsett at jeg ikke greier å fullføre, sier hun

Verneverdig – men ikke umulig

Tora Flovik Aune er rådgiver for bygningsvern i utviklingsavdelingen i Buskerud fylkeskommune. Hun forteller at i Lyngveien 2 er det flere kriterier som gjør huset verneverdig:

■ Autentisitet: Huset fremstår i hovedtrekk slik det ble oppført. En god del bygningsdeler og detaljer er originale. Huset kan likevel ha fått senere endringer i form av tilbygg eller nyere bygningsdeler som i utførelse og form slutter opp om bygningens karakter.

■ Representativitet: Huset er en god representant for en bestemt type bygning fra perioden den ble bygget.

■ Sjeldenhet: Det finnes ikke mange av denne typen hus i området, huset er sjeldent i kommunal/lokal sammenheng.

■ Lyngveien 2 har også fått middels på vernekriteriet kunstnerisk/arkitektonisk verdi: Huset skiller seg ut fra vanlig, god byggeskikk med fasader og/eller utførelse som har høyere kvalitet enn det som var vanlig.

Men selv om du ikke står like fritt som et hus uten vernestatus, er ikke alt håp ute om du vil gjøre endringer:

– Vi har ikke noe imot at bygningen ombygges innvendig, men vi synes det er veldig positivt dersom eiere også ønsker å ta vare på det eldre interiøret. Det viktigste er at fasadeuttrykket blir bevart, slik som bygningen volum, høyde, takform, taktekking, fasadekledning og vindusutforming. Skal du endre på selve bygningskroppen, for eksempel ved bygging av et tilbygg, vil vi at endringene skal underordne seg bygningen, slik at du ikke ødelegger verneverdiene til huset, sier hun.

(Saken fortsetter under bildet)

Oppe i andre etasje er deler av den gamle kjøkkenindredningen fortsatt intakt.

I praksis betyr dette at om du for eksempel skal lage et tilbygg, så kan et godt grep være å gjøre tilbygget lavere i høyden enn resten av bygningsmassen, og bruke lignende materialer som på det verneverdige huset. Alternativt kan du bygge moderne og i kontrast til det gamle bygget, slik at det går klart fram hva som er nytt og gammelt på huset.

– Kan bli litt stressa

Til syvende og sist er det kommunen som bestemmer hva du får lov til og ikke av endringer. I prosessen med å fatte et vedtak, kan kommunen hente inn uttalelse fra fylkeskommunen. Flovik Aune forteller at mange får gjennomslag for ønskene sine.

– Bygningen er ikke fredet, men verneverdien er mer som et OBS til eieren. Vi føler at kommunene i stor grad følger våre anbefalinger. Men noen ganger har vi gjort en vurdering av byggesøknaden, og det er ikke alltid kommunen er enige med oss. De fleste huseiere kan bli litt stressa når man kommer på en slik verneliste, men vi prøver å finne gode løsninger som ivaretar både verneverdiene og eiers behov. Vi vil jo at bygningene skal brukes, da vi mener bruk er den beste formen for vern, sier hun.