Fredning av Blücher- en milepæl for lokal, nasjonal og internasjonal krigshistorie

Populært dykkermål: Nå er det vedtatt at vraket av Blücher skal fredes.Foto: Arkiv

Populært dykkermål: Nå er det vedtatt at vraket av Blücher skal fredes.Foto: Arkiv

Av
Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

Leserbrev Det er noen saker til behandling i Frogn kommunestyre som skiller seg ut i den store mengden. En tilslutning til Riksantikvarens forslag til permanent fredning av restene etter den tyske krysseren Blücher vil være en av de aller viktigste og politisk symboltunge saker på årtier.

Oscarsborgs Festnings senkning av Blücher natten til 9.april 1940 var en begivenhet av stor betydning både lokalt- så vel som nasjonalt ved at den førte til at Konge, Storting og Regjering lyktes i å komme unna de tyske okkupasjonsstyrkene, rakk å evakuere store deler av gullbeholdningen i Norges Bank, og det ble etablert et norsk motstandssentrum i London.

Norske sjøfolk helt avgjørende

I dag kan det være grunn til å minne om at senkningen av Blücher også fikk stor betydning for den allierte internasjonale krigføringen mot Hitlers Tyskland. Den 22. april var den flyktende regjeringen Nygaardsvold samlet til statsråd på Stuguflåten i Romsdal. Den besluttet der å overføre bruksretten over alle norske skip til den norske regjering. Og tre dager senere etablerte man i London det norske statsrederiet: The Norwegian Shipping and Trade Mission, kjent som NORTRASHIP. Dette ble- som mange vet- verdens største rederi, med over 1000 skip og en bemanning på 30 000 mann. Ifølge britenes statsminister Winston Churchill, var norske sjøfolk i handelsflåten i den annen verdenskrig «verd mer enn en million soldater». Og Churchills transportminister Sir Philip Noel-Baker sa det enda klarere: Norske sjøfolk var helt avgjørende for at de allierte vant krigen – «we couldn’t have sent our Spitfires into the sky». Flyene ville stått på bakken uten drivstoff fra norske tankskip som fraktet 40 % av brennstoffet til de allierte styrkene. Norske sjøfolk var en forutsetning for at London ikke falt.

Forutsetningen for dette var altså at Oscarsborg Festning og dets anlegg besto den store prøven. Det skjedde dels gjennom oberst Birger Eriksen og hans personlige innsats, men ikke minst også gjennom tiltak som var etablert i mannsaldre lenge før aprildagen i 1940. Det var i praksis den store undervannsmuren eller Jeteen fra 1879, som stengte det vestlige løpet og slik tvang den tyske flåtestyrken til å passere foran de store kanonene og festningens mer enn 40 år gamle våpen.

Begrunnelsen for fredning av restene etter Blücher og det betydelige antall omkomne, er alt i alt overveldende tung. Det er derfor den heller ikke møter motstand.

Viktige forbedringer

Jeg synes at det er grunn til å bemerke at gjennom høringsrunden etter Riksantikvarens opprinnelige fredningsforslag har det kommet forbedringer på flere viktige områder. Det gjelder blant annet ved at man har gått bort fra meldeplikt for dykkere i området rundt Blücher og endret dette til en mer skjerpet ordning om tillatelse for dykking på stedet. I tillegg er det positivt at myndigheten for forvaltning av fredningsvedtak er overført fra Akershus fylkeskommune til Norsk Maritimt Museum.

Senkningen av Blücher må sees i ulike perspektiver. Den var en militærhistorisk bragd og viktig for kampen mot den tyske nazismen. Slik var den en positiv begivenhet og noe å minnes med stolthet for etterslektene. Men den var selvsagt også en tragedie for skremmende mange og stort sett ganske uforskyldte – den gang i hovedsak unge menn- som fant sin grav i Oslofjorden. Denne siden maner til pietet og alvor i saken.

Det er derfor neppe riktig å si at vi føler glede ved fredningsvedtaket som kommer. Men det er grunn til å betone stor grad av tilfredshet over denne brede og samlende viljen til å ta vare på en viktig del av også vonde tiders historie. Jeg tror at det bør sies så sterkt som at fredningen av Blücher representerer en ny milepæl for lokal, nasjonal og internasjonal krigshistorie.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags