GÅR RIKSANTIKVARENS SKREKKSCENARIO I OPPFYLLELSE?

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

LeserbrevEn revisjon av verneplanen ble vedtatt i 2012. For klargjøring/innstramming av den eksisterende.

Med henvisning til § 1.3.1 i den daværende verneplan: «tilpasning til eksisterende bystruktur og omliggende bebyggelse». sa leder i Verneforeningen, Ivar Andreas Høivik, i den forbindelse: «Flertallet i Kommunestyret har enten ikke forstått hva denne paragrafen betyr, eller har unnlatt å bruke den da de godkjente disse prosjektene». (Badehusgata 16, Fjellveien 12 og Lehmannsbrygga).

Så kom Riksantikvaren til Drøbak den 13.2.2013 hvor hovedhensikten med besøket nettopp var å se på ovennevnte prosjekter. Riksantikvaren sa: «Skrekkscenariet er at pengesterke utbyggere får bygge store, annerledes hus midt i den verneverdige trehusbebyggelsen, og dermed bidra til å endre hele områdets karakter. Jeg er imidlertid beroliget fordi jeg er blitt forsikret om at ingen av disse prosjektene var blitt godkjent i dag og at Kommunen er på god vei til å ta et mye bedre vernegrep».

Vi vet i dag at Riksantikvaren rett og slett ble ført bak lyset. Forsikringene som ble gitt var verdiløse og hadde ingen forankring hos det politiske flertallet.

Mandatet ble plutselig endret i juni 2014. Og «REVIDERT VERNEPLAN» ble endret til «OMRÅDEREGULERING GAMLE DRØBAK». VERNET ble borte over natten, og det har preget den politiske debatten siden. Nå ble det BYUTVIKLING som kom i fokus. Det er underlig at ikke en REVIDERT VERNEPLAN fikk stå på egne ben. Deretter kunne man ha laget en (helt nødvendig) BYUTVIKLINGSPLAN som måtte underlegge seg bestemmelsene i den reviderte verneplanen.

Rådmannen har prøvd å redde stumpene i sin innstiling til «1.gangs behandling av OMRÅDEREGULERING GAMLE DRØBAK» i Hovedutvalget for miljø-, plan og byggesaker til behandling 15.2.2017. Denne klargjør riktignok ikke så mye i forhold til det som sto i den gamle verneplanen. Men innstillingen la likevel inn restriksjoner og vernehensyn som gjorde det til et godt dokument.

Men Høyre – med støtte fra FRP og delvis også fra «miljøpartiet» Venstre - strøk i sine forslag vesentlige punkter som hadde med restriksjoner og vern å gjøre. For rigid er ord som ofte blir brukt. Kravene er for strenge. Og det håpløse argumentet at Gamle Drøbak ikke må bli et «MUSEUM». Partiene tar dermed lite hensyn til Rådmannens innstilling eller innspill fra Riksantikvaren, Fylkeskommunen, Byantikvaren, Fortidsminneforeningen og Verneforeningen. Og Riksantikvarens advarsel om «ikke å endre områdets karakter» blir helt oversett. Riksantikvaren burde bli informert om dette: ET DÅRLIGERE VERNEGREP ENN NOEN GANG.

Vi bor selv i et av Drøbaks eldste hus. Og rister på hodet av påstandene om at kostnadene nærmest er uoverstigelige for eiere med vanlig inntekt – og at alt er så vanskelig og rigid. Også AMTA henger seg på her, dessverre. Vedlikeholdskostnadene er ikke vesentlig høyere enn et tilsvarende hus «på landet». Kommunen burde imidlertid fokusere på de som lar sine gamle hus forfalle, hvor hensikten ofte synes å være at man da lettere vil få rivetillatelse. Men Kommunen bryr seg ikke.

Det foreligger planer om rivning og nybygg i Storgata 12-16. Eksisterende bygg er på 3 etasjer, men ønskes erstattet med et 4 etasjers bygg – kanskje med takterrasse. Det må jo være ØKONOMI i prosjektet blir vi nok fortalt. Dårlig tilpasset omgivelsene og naboene bak mister utsikt. Men det politiske flertallet kommer etter all sannsynlighet til å synes det er fint. Dette blir bare ett av mange lignende prosjekter I Gamle Drøbak - dersom Høyre og deres støttepartier får det som de vil.

ER DET SLIK VI VIL HA DET?

Finn Melsom

Finn Melsom

Badehusgata, Drøbak

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags