Hvilke interesser setter DFI først?

Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

Leder:LEDER: DFI er en stor organisasjon med 2200 medlemmer innen 15 idretter. De fleste er barn og ungdom. Det er ikke tvil om at DFI er viktig for innbyggernes idrettsdeltakelse, og at det kreves mye frivilig innsats fra foreldre og andre ildsjeler for å få DFI-maskineriet til å gå rundt.

Når Amta vil belyse forhold i klubben som først og fremst har konsekvenser for idrettsutøverne, blir vi møtt med en vegg av taushet. Vi begynner naturligvis å stille spørsmål på toppnivå, og forventer at lederne i DFI uttaler seg til avisa. Når lederen ikke vil uttale seg går vi nedover i organisasjonen for å få svar. De fleste er engasjerte mennesker, som ønsker at idrettsutøverne skal ha best mulig forutsetninger innenfor det de driver med. Men frykten for å bli uglesett av resten av klubben, gjør at den tause kulturen får dominere.

I forbindelser med forhold knyttet til stadion på Måna og Seiersten kontaktet Amta et titalls personer i DFI. Svarene man blir møtt med er typisk:

"Du må jo skjønne hvordan resten av klubben ser på meg hvis jeg uttaler meg." "Jeg kommer til å miste jobben hvis jeg svarer på dette." "Vi har nok konflikter innad i DFI, dette må noen høyere opp i systemet svare på." "Dette kan jeg ikke svare på, jeg kommer til å bli trukket i lønn." "Dette kunne jeg snakket mye om, men hvis ledelsen ikke uttaler seg, er det ikke riktig at jeg gjør det."

Hvilke interesser settes først i DFI? Hvem tjener på taushet? Hvem er det klubben beskytter? Svaret er i hvert fall ikke barna og medlemmene. Er det ikke på tide at DFI tar en oppgjør med den tause kulturen og først å fremst tenker på sine 2200 medlemmer neste gang media tar kontakt?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags