Den såkalte bøyesaken ved Sundbrygga i Drøbak har pågått i over to år. En av eierne av bøyene, Ole Hellem har brukt tid og penger på å kjempe mot et tungt byråkrati. Det hele begynte med at Forsvarsbygg anså at bøyene utgjør en fare for sikkerheten for en av fergene til Oscarsborg. Hellem mente denne begrunnelsen var oppkonstruert. Kystverket og Samferdselsdepartementet var begge enig med Hellem, det var ingen sikkerhetsrisiko og bøyene kunne ikke fjernes.

Forsvarsbygg tok seg friheten at de selv fysisk fjernet bøyene, noe vi mener er å gå langt over streken når endelig punktum ikke er satt i saken. De har ingen myndighet til å fjerne disse bøyene, og det var et overraskende trekk fra en aktør som vanligvis er ansett som seriøs. Opp i det hele er Frogn kommune på Forsvarsbygg sin side, tilsynelatende uten annet grunnlag enn Forsvarsbygg sin begrunnelse. De sier til Amta at de har «vært og sett på bøyene» – og at det er bakgrunnen for deres beslutning om å være enig med Forsvarsbygg. Kan en innbygger i det minste forvente at kommunen gjør godt nok arbeid ved å spørre en fagperson? Vi vil gjette at en fergeskipper for eksempel kunne gjort en god vurdering.

Når det er sagt, vi mener at selv om bøyene skulle vise seg å være en sikkerhetsrisiko, så må kommunen sørge for at bøyene får et annet sted å ligge. Deres jobb er å ivareta innbyggerne, og i denne saken har de vært lite imøtekommende for å finne en løsning. Kommunen anser sikkert saken som en bagatell, men for dem som eier bøyene er det selvsagt helt uakseptabelt. Ikke minst er det uakseptabelt at Hellem må bruke 200.000 for å kjempe mot en kommune som burde vært på hans side. Kystverket og Samferdselsdepartementet er å anse som eksperter, og vårt råd er at når Frogn kommune ikke har egen ekspertise, så bør de lytte til fagfolk. Dette er en flau sak for kommunen, og vi vil takke Hellem for at han ikke har gitt opp. Slike prinsippsaker hvor det offentlige forsøker å kjøre over enkeltpersoner er viktig å få fram i lyset. Vi håper kommunen ser på saken med nye øyne når klagen behandles, og at de kan ha selvinnsikt nok til å innrømme dårlig saksbehandling som har kostet en innbygger altfor mye tid og penger.