I dag skal vi bruke lederen til å hylle en som har vært – og fortsatt er en viktig person for Drøbak og Frogn. Selveste kultursjefen fyller 70 i dag. I portrettet i dagens avis får vi vite mye om mannen vi har kjent så lenge vi kan huske. Vårt første minne er som musikklærer på Sogsti skole. Det var ikke fritt for at mange småpikehjerter dunket litt ekstra for musikklæreren som minnet mer om Adonis enn en typisk barneskolelærer. Som lærer var han sjarmerende – men også streng. Elever som ikke fulgte med eller var uengasjert fikk høre det. For det passer kultursjefen dårlig, manglende engasjement. Og på godt og vondt er det slik vi kjenner ham, struttende av energi. Og som oftest et bredt smil og smittende latter.

Journalist Ann-Turi Ford har en treffende beskrivelse av Pål Mørk: «Hans direkte stil er like generøs som den er krevende.» Det kan vi skrive under på – og flere ganger i løpet av vårt forhold til Mørk har vi sett den krevende siden av ham. Men slik er det med folk som er over snittet engasjert, de fyrer av fra hofta og skaper reaksjon. Det er bedre enn likegyldighet. Hans personlighet har sørget for en hel rekke med gode kulturelle tilbud levert av Frogn kommune. For en person som ham er det krevende å ha post i det offentlige. Dokumentasjon og papirarbeid ligger ikke hans hjerte nært. Det tipper vi hans sjef vet så altfor godt.

Pål er visjonær. Hans visjoner dreier seg i størst grad om Drøbak, byen i hans hjerte. Det er lenge siden han lanserte ideen om kulturbygg på Bankløkka. Denne redaktøren er så hjertelig enig med ham når han beskriver parkering for hundrevis av biler og et tilbud som uten tvil ville løftet aktivitetsnivået i Drøbak sentrum. Vi håper disse drømmene lever videre også etter at han går av som kultursjef, for med både Bølgen og Ullerud kan det bli et stykke fram i tid.

Kultursjefen sier noe om å ha en tydelig rolle i egen by, noen ganger kan det være strevsomt. Den erfaringen deler vi. Da er det viktig å minne seg selv på hvor heldig man er som får lov å være med å påvirke noe av det som er hjertet nærmest, eget hjemsted. Pål sier han er glad for at han fikk sjansen til å bli kultursjef i voksen alder. Det er vi også. Også gleder vi oss til hans pensjonisttilværelse som helt sikkert vil føre til mange leserinnlegg i Amta.

Til lykke med dagen!