Boligprosjekter og estetikk er noe som ofte diskuteres, kanskje spesielt i sosiale medier. Der finnes det åpenbart ingen grense for hva folk sier om andres hjem. Ta Lehmannsbrygga i Drøbak. En liten gruppe mennesker som roper ganske høyt mener at byggverkene som skal romme leiligheter blir grusomt å se på. Passer ikke inn i Drøbak, blir det sagt. For dyrt, hevder andre. At det muligens er overpriset kan vi si oss enig i, leilighetene har ligget ute for salg i snart ett år, og ikke alle er solgt. Byggeprosjektet er moderne utformet, og med beplantning tror vi dette vil forskjønne området sør i Drøbak. I tillegg bidrar det til å heve boligprisene for dem som bor i området.

Uansett, tilbake til sosiale medier, og hva vi leser der. Hvorfor finnes det ingen terskel for hva man kan si om andres hjem? Vi lurer på om de som sitter foran tastaturet og føler en inderlig trang til å skrive nedsettende kommentarer reflekterer over dette. Noen ganger kan vi nesten se for oss fråden om munnen, og de bruker sjelden innestemme. Vi tror nok de fleste som leser kommentarene om egen bolig tåler å få sin bolig omtalt som grusom. Og vi ønsker ikke rette en pekefinger til dem som viser engasjement rundt estetikken i Drøbak eller andre steder. Ingen pekefinger, men kanskje en påminnelse. Husk at det er folk som bor eller skal flytte inn i boligene dere omtaler. Som er glad i hjemmet sitt, som gleder seg til å flytte.

Vi liker ikke ordet moderasjon, med unntak av i slike tilfeller. Det er lov å formulere seg hensynsfullt, en bolig er ikke bare en ting, det er noens hjem.