Ifølge Statistisk sentralbyrå har antall dispensasjoner for å bygge i strandsonen økt med 17 prosent fra 2015 til 2016. Både i Frogn og på Nesodden gis det dispensasjoner, og med dette utvannes muligheten til god planlegging for å ivareta allmenn ferdsel langs sjøen. Vi kjenner til eksempler hvor huseiere bygger gjerder ut i sjøen for å hindre både innsyn og ferdsel.

 

Det overrasker oss at Frogns politikere i denne saken ikke ser det store bildet. Som fylkesmannens kontor påpeker, en stor del av strandsonen i vårt område er allerede privatisert og nedbygget. I Norge gis det over 800 dispensasjoner på ett år, og dette er tall politikerne burde kjenne til før de behandler saken.

På Ursvikstranda ble det innført badeforbud, i Badehusgaten 9 er det satt opp gjerder og skilt med «Ingen gjennomgang – privat område». Den siste saken er intet mindre enn en skandale, og det overrasker oss at verken administrasjon eller politikere følger opp denne og krever gjerder og skilt fjernet.

 

Stadige dispensasjoner, og manglende oppfølging fra kommunene fører til at folk mister respekten for loven. Frekkheten kjenner ingen grenser, derfor er det viktig med oppfølging både av politikere og administrasjon når det snikprivatiseres.

I saken om Søndre Langåra ser vi Krystad Heiersjø sine argumenter. Vi forstår hvordan de tenkte. Men problemet oppstår altså når det gis så mange dispensasjoner uten en helhetlig plan. Amta er i ferd med å undersøke hvor mange dispensasjoner som er gitt det siste året. Kanskje bør vi gå lenger tilbake i tid, med politikere som byttes ut er vi redd at de siste 20 år viser en dårlig utvikling for retten til allmenn ferdsel.

 

For øvrig tror vi ikke politikerne husker Amtas sak skrevet i 2010: «Gjenstridige hytteeiere på Søndre Langåra i Frogn hindrer adkomst til en kystledhytte like ved tåkeklokka.» Saken omhandlet at Oslo friluftsråd hadde et ønske om å åpne en kystledhytte, men hytteeiere motsatte seg gjennomgang på stier som gikk forbi deres hytter. Saken hadde i 2010 pågått i ti år. Med dette bakteppet, og flere eksempler på snikprivatisering er vi glad for at fylkesmannen reagerte, og vi håper politikerne tenker seg om neste gang.