Noen trenger et grunnkurs

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Gå høsten i møte - KUN 88 kr for 8 uker med papiravisen og alt innhold på nett

MeningerRune Semundseths forsøk på å operere som journalist, redaktør og rektor på journalisthøyskolen ender dessverre ille.

At pressen blir angrepet, diskutert og kritisert er svært viktig for både demokratiet og ikke minst pressen selv. Med den makt pressen har skal den, må den og vil den tåle samtlige lesereaksjoner som må finnes mellom himmel og fjord.

I så måte gjør Rune Semundseth med sitt debattinnlegg i Amta 20. september et tappert forsøk på å være med på bygge demokratiet og bidra til presserøkt. Men forsøket feiler så grusomt at det er på tide at foredragsholderen setter seg rolig ned, skjenker seg en kaffe og blir med på et grunnkurs i journalistikk.

Les saken: Ett år som Frogn-ordfører: Om penger, kremmerånd og livet som bortskjemt ektemann

Godkjent

Hvorfor det? Jo, når han i sitt innlegg radbrekker et intervju med Frogns ordfører som ordføreren også fikk lese og godkjenne før publisering, så inntar Semundseth samme håpløse rolle som justisministeren gjorde da han stappet Tønsberg Blad i peisen fordi han ikke likte det avisen skrev. Den som ikke skjønner pressens rolle har tydeligvis lett for å gå til personangrep på journalisten og ha et brennende ønske om å utslette hele redaksjoner.

Falske toner

Semundseth starter sitt innlegg med å angripe de spørsmålene ordføreren fikk. Ja, han mener faktisk at spørsmålene er uhørt negative og at spørsmålsstilleren mangler dannelse. Og om ikke det skulle være nok så hevder han at det er rett og slett ”graverende” at journalisten er ”umusikalsk i sin tilnærming”. 

En kort replikk på den slags kan kun være at journalistikk handler verken om dannelse eller musikalske kvaliteter, selv om den slags kanskje er en dyd for Semundseth når han møter sitt publikum med sine power points, spennende metaforer og sin quizbok ”Rosinen i pølsa”.

PR versus journalistikk

Vær Varsom-plakaten (VVP) fra 1936 er en etisk kontrakt mellom presse og samfunn. Den forteller Semundseth og alle andre hvorfor vi har en presse og hvilke oppdrag den skal utføre der den slipper til. Altså, når Amta møter ordføreren for et intervju er det VVP som legger rammene for det hele. Det er altså ikke fagområdene PR, markedsføring eller dannelse for den del som skal være førende for intervjuet.

Pressens viktigste oppgave er å være kritisk mot makten, og helst avsløre misbruk av makt. Videre har pressen en rett til å informere om det som skjer i samfunnet og den skal beskytte enkeltmennesker mot overgrep. Pressen skal være fri og skal heller ikke gi etter for press fra noen, inkludert Rune Semundseth.

Send en klage

VVP har også døren vid åpen for at der noen mener den begår overtramp overfor pressetikken så kan alle klage både avis, redaktør og journalist inn til pressens domstol. At pressen begår sine overtramp er det ingen tvil om, fordi alt for ofte feller domstolen sine kjennelser over slurvete journalistikk. Men, vi har til gode å se at en avis blir dømt på grunn av relevante spørsmål som i intervjuet med ordføreren. Hvis Semundseth tror noe annet så anbefales han sterkt å sende en klage til PFU.

Rolleforståelse

Rune Semundseth kan umulig ha lest Vær Varsom-plakaten, fordi hadde han forstått pressens samfunnsoppdrag hadde han heller ikke satt kaffen i halsen. Semundseths oppgjør med Amta handler om at han ønsker å lage en tannløs avis som logrer for makta og som egentlig ingen har lyst til å lese.

Han minner meg om de utallige telefonene jeg fikk de ti årene jeg arbeidet for Kåre Valebrokk i Dagens Næringsliv og som alltid startet med følgende utbrudd:

- Hvorfor kan dere ikke skrive noe positivt!

Svaret var alltid.

- Jeg setter deg over til annonseavdelingen, fordi det er ikke mitt oppdrag å drive med den slags.

Her kan du lese redaktørens svar på Semundseths innlegg

Jarle Aabø

 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags