Ved min mors bortgang…

Av
DEL

Min mor gikk nylig bort etter et langt sykeleie. Hun gikk ut og inn av sykehus og rekonvalesens i flere år før hun omsider fikk fred, nesten 92 år gammel. Klar i hodet til det siste.

Det er på tide med takksigelser til alle dem som bidro til å gjøre den vonde tiden lettere.

For å holde en viss kronologisk orden: La meg først si takk til kommunens tildelingsteam. Det tok meg bare en telefon, så var de på plass med tilbud om all tenkelig støtte. Denne støtten inkluderte «englene» i de små bilene som piler rundt på Nesodden, alltid på farten, alltid like hjelpsomme. Og som, når tidsskjemaet tillot, tok seg tid til en prat.

Stor takk også til Nesoddens paramedics, og deres «partnere», ambulansesjåførene. Alltid raskt på plass (det ble noen ganger etter hvert), alltid vennlige og profesjonelle. Godt jobbet! Det var veldig betryggende for henne, og er det fortsatt for oss som bor her.

Hun ble tatt godt vare på og godt pleiet på sykehuset på Lørenskog i flere omganger. Alltid var det vennlige og omtenksomme leger og pleiere som tok hennes lidelser på alvor og gjorde sitt beste for å bringe henne tilbake på bena.

Sykehuset i Ski. Hun var innom der også. Og ble like godt mottatt og behandlet der. Rutinemessig var hun innom Onkologisk poliklinikk. Hun likte seg faktisk der. «Alle er så omtenksomme»!

Innimellom ble det opphold på Nesoddtunet, før det helt på slutten ble hennes hjem. Jeg var regelmessig innom og besøkte henne. Her ble jeg vitne til norsk eldreomsorg og sykepleie på sitt aller beste. Til hennes siste åndedrag, bokstavelig talt.

Mor var, og jeg er, dere alle dypt takknemlige.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags