Miljøbygg og økolandsbyer på Nesodden

Tangenten: Øyvind Solum håper mange finner veien til Fairtrade-møte i kveld. arkivfoto

Tangenten: Øyvind Solum håper mange finner veien til Fairtrade-møte i kveld. arkivfoto

Av
DEL

LeserbrevOm vi skal klare å skape et miljø- og klimasmart samfunn er det like viktig å få til bedre løsninger innen bygg og bosettingsmønstre, som innen samferdsel. MDG vil gjerne at Nesodden skal bli en foregangskommune på dette feltet, men har fortsatt et langt stykke igjen før det blir virkelighet. Vi ønsker derfor å bidra til at det etableres økolandsbyer og andre prosjekter med miljøbygg på Nesodden. I tillegg er vi opptatt av at konvensjonelle byggeprosjekter blir mer klima- og miljøvennlige, og vi har fått gjennom en del konstruktive vedtak i kommunens planutvalg. Plan- og bygningsloven gjør likevel at dette ikke er så lett å få til som man kanskje skulle tro, selv om man får mobilisert et politisk flertall for vedtak. Det er nemlig ikke tillat å lage for strenge eller konkrete vedtak angående miljøbygg. Når et bolig- eller næringsprosjekt har fått klarsignal så er det i hovedsak bare de generelle kravene til bygg i Norge som gjelder. Så kan man lage utbyggeravtaler, hvor utbygger frivillig strekker seg litt lenger på noen felt, eller vedta andre henstillinger til utbygger som gjør at man kommer et lite stykke på vei. Det har likevel store begrensninger, om ikke utbygger selv ønsker å bygge miljøvennlig. Når det gjelder kommunens egne bygg og eiendommer er det selvfølgelig mulig å stille de kravene vi ønsker. Det er likevel ikke veldig mange bygg dette gjelder, og disse byggenes funksjon og prisramme gjør også at det ikke alltid er så lett å få til så mye vi gjerne vil.

Når det lages en ny kommuneplan, med tilhørende arealplan, så er det heller ikke bare-bare å avsette et passende område til økologisk utbygging, og så tro at det automatisk skal gå greit, for om eier og utbygger ikke er motivert så blir det neppe noe annet enn et konvensjonelt utbyggingsprosjekt. Som en del av en ny arealplan så blir det gjerne avsatt en del nye områder til utbygging, hvorav noe tidligere har vært sonet som LNF, men vi er ikke dermed noe særlig nærmere ambisjonene om å bidra til mer miljøbygg.

Hvis vi virkelig ønsker slike prosjekter må vi dermed være åpne for initiativ også på eiendommer vi som politikere ikke har tenkt på selv, nettopp fordi det er eier som må drive det fram. Sentralt i en del økolandsbyprosjekter er at de vil ha jorder til dyrking eller som kjøkkenhageparseller. Noen slike initiativ springer dermed ut fra gårdseiendommer. Det er helt uaktuelt å tillate bygging på dyrket mark.

Nå er det to slike initiativ som forsøker å bli virkeliggjort, og ryktene sier at det er flere som tenker på andre varianter. Det ene prosjektet ligger på Lillerud, Fagerstrand, rett ved Skogheimkrysset, på oversiden av RV 157 og Statoil-tomten. Eierne der er også opptatt av å lage svært rimelige boliger for førstegangsetablerere og vil gjennom det møte et viktig behov. For oss ser dette ut som et godt prosjekt, som vi håper får klarsignal, og som vi tror kan bidra til å realisere ønskene for utvikling av Fagerstrand, i tillegg til at det vil bidra til kommunens målsetting om mer sosial boligbygging.

Så er det et prosjekt med utgangspunkt i hestegården langs veien mellom Skoklefall-krysset og Berger stadion. Dette er mye tidligere i prosessen, så hva slags utbygging som kan være egnet her er fortsatt usikkert. Vi ser likevel fram til at eier sammen med interesserte miljøutbyggere, og kanskje naboer, jobber fram et forslag, som vi så kan ta stilling til som en del av kommuneplanprosessen.

SV spør i et innlegg MDG om vi mener at det «Skal det være fritt fram for å bygge ned marka, bare prosjektet kalles økolandsby?» Svaret til det er: selvfølgelig ikke! Men det er også problematisk hvis man av hensyn til eksisterende boligsoning ikke vil tillate utarbeidelse av nærmere planer for økolandsbyer eller tilsvarende prosjekter. I realiteten kan vi da lett ende med at det som faktisk bygges på Nesodden er konvensjonelle byggeprosjekter som totalt sett innebærer større miljøbelastning.

MDG vil som en del av kommuneplanprosessen fortsatt jobbe for et sterkere vern av Nesoddmarka, inkludert om den kan omfattes av markaloven og at deler av den kan få sterkere vern som naturreservat. Vi mener likevel at vi åpent bør kunne vurdere områder som de ovennevnte, og så eventuelt etter nærmere utredninger finne ut at ikke alle planene eierne ønsker seg skal godtas likevel.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags