Fire tapte miljø-år på Nesodden

Av
DEL

LeserbrevFlere FN-rapporter viser at vi må ha gjennomgripende endringer for å kunne få ned klimagassutslippene og for å bevare naturen. I 2050 må alle utslipp være borte dersom oppvarmingen skal begrenses til 1,5 grad. Den siste rapporten fra Klimapanelet setter søkelyset på behovet for bærekraftig arealforvaltning og bekrefter konklusjonene fra Naturpanelet. Kommunene har på arealforvaltning virkemidlene for å få til nødvendig endring og kommunestyrene må ta de riktige grepene. På andre felter der andre enn kommunen har virkemidler vil kommunen ha en pådriverrolle.
Trekløveret Ap, Høyre og Miljøpartiet de Grønne inngikk i 2015 en ambisiøs samarbeidsavtale med flere konkrete miljøpunkter. Det er på tide å evaluere resultatene.

Forholdene lå godt til rette for at Nesodden skulle bli Norges miljøkommune. Og det var høye forventninger til Miljøpartiet de Grønnes inntog i politikken på Nesodden. Hva har Miljøpartiet de Grønne, Arbeiderpartiet og Høyre egentlig fått til sammen på Nesodden?

De viktigste miljøpunktene i avtalen fra 2015:


1. Klimaregnskap og årlige bærekraftsrapporter som prioriteres og som danner grunnlag for utforming og justeringer av politikk.
2. Redusere Nesoddens klimautslipp med 40% innen 2020. Kommunen må gå foran.
3. Forsterket vern av Nesoddmarka. Etter modell av Oslo, med egne verneområder.
4. Vern av grøntstruktur i prioriterte utbyggingsområder.
5. Utviklingen av Fagerstrand, og eventuelt Tangen brygge bør være et foregangsprosjekt
innenfor miljøvennligbygging, områdeutvikling og energibruk i bygg.
6. El-ferge
7. Høyest mulige prioritet på regulering av gang og sykkelveier. Vi skal ligge i forkant og presse på fylkeskommunen. Forskuttering av prosjekter fra kommunens side bør vurderes.
14. Etiske og klimavennlige innkjøp i kommunen.
I en debattgruppe på Facebook innrømmer MdGs Øivind Solum at mål 1 og 2 ikke er nådd «fordi administrasjonen rett og slett ikke har fulgt kommunestyrevedtakene», mens tidligere ordfører Nina Sandberg melder at målene i samarbeidsavtalen kun var retningsgivende.

Når det gjelder punkt 3 om forsterket vern av Nesoddmarka etter modell av Oslo, med egne verneområder, ser Solum at «dette skulle gjerne gått fortere, men vi har i hvert fall fått gjennom noen utredninger av spørsmålet». Av svaret går det også fram at måloppnåelse her er avhengig av Stortingets velsignelse. Dette målet er altså i det blå. Når det gjelder punkt 4 om vern av grønnstruktur i prioriterte utbyggingsområder trekker Solum fram innføringen av plankravet blågrønn-faktor som definerer et minimumsmål av hva som skal beholdes eller opparbeides av grøntarealer rundt hus, eller også som grønne tak eller lignende rundt husene og at dette har vært en viktig endring. Punkt 5 er vedtatt i kommunestyret og oppfølgning avhenger av framdrift i plansakene, i punkt 6 og 7 skriver Solum helt riktig at dette er fylkeskommunens bord, og trekker fram at det bra framdrift på gang- og sykkelveier.

Når det gjelder punkt 14 Etiske og klimavennlige innkjøp i kommunen skriver Solum at «vi har fått igjennom flere vedtak i årenes løp om økt andel økologisk mat i kommunens kantiner, selv om vi gjerne skulle ha sett at andelen var større».

Vurdering
Selv om Miljøpartiet de Grønne sammen med AP og Høyre har fått til noe, særlig på bruk av det frivillige verktøyet blå-grønn faktor i plansaker må det kunne sies at måloppnåelse på området som betyr mest, nemlig reduksjon av klimagassutslippene og årlige bærekraftrapporter, står til stryk. Det foreligger ikke engang en grunnlinje eller referansebane som gjør at innbyggerne kan vurdere om utslippene har gått opp eller ned. Da avtalen ble inngått var det derfor åpenbart at det ikke var muligheter for å måle om det ambisiøse målet på 40% reduksjon kunne nås eller ikke. Etter det jeg har fått opplyst er et slik arbeid på gang. Klimagassutslippene kan imidlertid reduseres uten bruk av måleverktøy. Kan vi derfor gå ut fra at klimagassutslippene har gått ned 40% på Nesodden fra 2015-2019? Det vet vi ikke, men det er ikke sannsynlig. Grunnen er den omfattende byggeaktiviteten på Nesodden. Som kjent medfører dette økte klimagassutslipp. Jeg har heller ikke merket meg andre tiltak, som en vesentlig reduksjon i antall bensin- eller diesel drevne kjøretøy på Nesodden. Vi kan derfor gå ut fra at klimagassutslippene har gått opp, ikke ned. Og framtidig bygging på bakgrunn av vedtatte planer gjør at utslippene vil gå ytterligere opp. Byggeaktiviteten legger også beslag på naturområder. Dette er bekymringsfullt i en tid der utslippene må ned.

Solum mener kritikken fra meg og Venstre ikke er berettiget og legger skylden på tidligere rådmann for manglende oppfølgning av kommunestyrevedtakene. Videre påpeker han at jeg ikke har forstått hvordan kommunestyret fungerer. Til dette er å bemerke at selv om rådmannen har en selvstendig rettslig plikt til å følge opp kommunestyrets vedtak og kommunestyremedlemmene stort sett utfører vervet på fritiden vil jeg nok tro velgerne forventer at kommunestyremedlemmene, partiene, og ordfører følger opp rådmannen tett i viktige saker.

Dersom Venstre hadde hatt så mange konkrete punkter i en samarbeidsavtale som Miljøpartiet de Grønne hadde med Arbeiderpartiet og Høyre ville jeg ha lagt kontinuerlig press både på ordfører og rådmann, hver dag, hver uke, inntil ting skjedde. Det er eneste måte å få gjort ting på. Når dette ikke har skjedd så befester det inntrykket som Miljøpartiet de Grønne ofte gir: Mye prat, symbolikk, og lite handling.

Og ja, det haster fortsatt å få ned klimagassutslippene, også på Nesodden. Stem Venstre.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags