Frederica Miller: - Hva er en økolandsby?

Av
DEL
Spørsmålet er stilt i Amta, hvor det er mange som også spør seg om en økolandsby egentlig bare er et helt vanlig boligområde, med øko- foran. Det er det ikke, en økolandsby er kvalitativt og i praksis mye mere enn bare et boligområde:

"Visjonen om økosamfunn er bæredyktige bosettinger i by- eller landlige omgivelser, som respekterer og bevarer kretsløpene i jord, vann, ild og luft. Det er bosettinger i menneskelig målestokk, hvor alle deler av tilværelsen er med. Den integrerer menneskelige aktiviteter i det naturlige miljø på uskadelig vis og medvirker til en sunn utvikling, som kan fortsette til evig tid. Økosamfunn er samfunnsmessige eksperimentelle rom, hvor man forsøker å integrere bosetting, arbeidsplasser, fritid, kultur og åndsliv.» - Landsforeningen for Økosamfund Danmark

De første moderne økolandsbyene ble etablert på 60 tallet. De var ofte idealistiske selvbygger prosjekter, med en sterk visjon om å leve tettere på naturen. Etter hvert har det utviklet seg mange måter å skape økolandsbyer, hvor de nyeste ofte er levert med nøkkelferdige hus, slik som Hurdal Økolandsby og mange danske prosjekter som Karise, Munksøgaard m.fl. Det er et verdensomspennende nettverk – Global Ecovillage Network www.gen-europe.org som fremmer økolandsbyer. Det finnes økolandsbyer over hele verden, i mange former og i de mest utsatte områdene, midt i storbyer, jungelen, i ørkener, i klimautsatte strøk, for de fattigeste til rik middelklasse i vesten mm. Forskning på en del av disse økolandsbyene viser at de leverer det de lover, nemlig at de reduserer klimautslipp og ressursbruken til en brøkdel av det samfunnet rundt har, samtidig som de skaper et godt sosialt og kulturelt miljø. Det betyr at Økolandsbyer når de klimamålene vi alle skal nå.

Når man viser et bilde av boligene i Hurdal Økolandsby, er det bare en liten del av prosjektet. Hurdal Økolandsby består i tillegg av et stort gårdsbruk, med et hovedhus som fungerer som felleshus, dyrket mark som brukes til andelshagebruk, parsellhager og dyrehold, utescene for konserter og festivaler. Det består også av Framtidssmia, et senter i en ombygget skole med bakeri og kafe, plass til næringsvirksomheter, grønt helseshus, plass til kurs- og konferanser mm. I tillegg kommer arbeidet som gjøres for å få et sosialt fellesskap med alt det innebærer.

Økolandsbyer eksperimenterer, mye er etter hvert velprøvde løsninger, andre ting må prøves ut. De er en spennende læringsarena for hva en bærekraftig livsstil og framtid kan være. De har ikke nødvendigvis svaret på alt, men de er et spennende svar på de utfordringer vår tid står overfor. Ikke bare de klima- og miljømessige, men også de sosiale hva gjelder livsstil, ensomhet, ulikhet.

Derfor mener jeg at det å få en økolandsby på Skoklefall kan være et inspirerende tilskudd OGSÅ for Nesodden.

OG HVA KAN EN ØKOLANDSBY PÅ SKOKLEFALL BLI?

Vi har lagt frem 3 alternative muligheter på Skoklefall. (se kart). 2 av disse foreslår en plassering av bebyggelsen i en randsone av Nesoddmarka. Det er dette som har skapt mest fokus og størst debatt.

Så hva er det vi faktisk foreslår. Vi mener at det ikke kan/skal bygges på dyrket mark. I tillegg er det avgjørende for en økolandsby å ha kobling til dyrkbar mark. Derfor så må en eventuell bebyggelse trekkes opp i den østvendte skråningen mot vest. Da beveger vi oss inn i randsonen av Nesoddmarka. Imidlertid så skal avgrensningen av verneområdet nå vurderes opp imot fremtidig tettstedsutvikling. Nesoddmarka er et område som utgjør 35 000 mål av kommunens areal på 60 000 mål, av det som er Nesoddmarka, foreslår vi å ta 55 til 115 mål. Dvs. mellom 0,16% til 0,33%, avhengig av valgt alternativ.

Området har selvsagt en verdi, blant annet som friluftsområde, viltområde, 1000 meter skogen og biologisk mangfold. Vårt forslag foreslår å både ta vare på eksisterende stier og turveier, samt å øke tilgjengeligheten, spesielt fra øst. Vi opprettholder en grønn korridor mot vest, inn til Nesoddmarka rundt Skoklefall tjernet, denne tar både vare på vilttrekk, og turstier fra nord. For de som kommer fra nord vil 1000 meter skogen bestå som før. Den gamle husmannsplassen kan få økt kvalitet som en inngangsport til marka og tilby noe nytt. I tillegg så er det foreslått dyrkingsområder mot øst, med fruktskogshager. For de som kommer fra øst vil tilgjengeligheten til marka kunne økes. Som økolandsby prosjekt er det viktig å finne vinn- vinn løsninger som kan skape en bedre situasjon for alle, det mener jeg er fullt mulig her.

I prosjektet ligger et miljøvennlig boligområde med Aktivhus, sunne, naturlig ventilerte boliger, som kan bli netto eksportør av energi, i 2 til 3 etasjes høyde. De planlegges som tun med 30 til 50 boliger som kan bygges etappevis, med felleshus. Boligene kan ha forskjellige former fra ungdoms- og eldreboliger, til bokollektiv. Felleshusene skaper grunnlag for delingsøkonomi, med gjenbruksstasjon, felles kjøkken og festlokaler, mulighet for kontorplasser, overnattingsrom mm. Boligområdene skal være bilfritt, noe som kan oppnås gjennom beliggenheten, og at hver leilighet/bolig selges med en andel i bildeleordning. I tillegg gis plass til sykkel ved inngangen. På det gamle gårdstunet er det mulig å etablere et kulturnæringssenter for grønne arbeidsplasser, samt møteplasser som kafe ol.

For en økolandsby er koblingen mellom dyrket mark, og økt kvalitet på naturområder vesentlig. Alle kretsløpsfunksjoner skal ivaretas. Regnvann kan brukes som et element i uteområdene, kanskje det også kan lages nye dammer. Det skal være vannspareinstallasjoner, og vurderes mulighet for å rense avløp lokalt, og gjenbruke gråvann. På jordene etableres muligheter for å bli vesentlig mere selvforsynt med lokalt produsert økologisk mat. Det biologiske mangfold skal økes ved å plante inn et mangfold av nyttevekster og frukt trær, også mellom boligene.

Alt dette er en mulighet som foreligger. Vi står overfor enorme utfordringer når det gjelder klimaendringer og miljøgifter. Nesodden kommune har ambisiøse mål for hvordan de skal møte disse. En økolandsby svarer på svært mange av de målene kommunen har. Det kunne være et spennende inspirasjons sted for alle som er opptatt av å få til en samfunnsendring i praksis.

Man kan spørre som Øyvind Solum gjør om det er miljøvennlig å bygge boliger? All utvbygging har sin både miljømessige og klimamessige pris, men når man først skal bygge ut på Nesodden Nord tilbyr en økolandsby satsing en vesentlig bedre klima- og miljøløsning enn det som ellers bygges i dag.

Frederica Miller

Arkitekt Gaia-Oslo as

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags