Erstatt Oslofjordtunnelen med en bro!

STRIDSTEMA: Debatten om bro eller tunnel som kryssing av Oslofjorden, pågår for fullt.

STRIDSTEMA: Debatten om bro eller tunnel som kryssing av Oslofjorden, pågår for fullt. (Foto: )

Av
DEL
<div id='netboard-1'> <script> googletag.cmd.push(function() { googletag.display('netboard-1'); }); </script> </div>

Få Amta+ for 99 kroner for 1 måned!

LeserbrevEU’s såkalte tunneldirektiv fra 2007 krever at Oslofjordtunnelen av sikkerhetshensyn må få et løp nr.2, eller må erstattes av en bro i løpet av 2019. Samferdselsminister Kjetil Solvik-Olsen står overfor et vanskelig valg i disse dager.

Vegdirektoratet har i to store utredninger anbefalt bro. Samferdselsministeren engasjerte det velrenomerte internasjonale konsulentfirmaet Atkins for å kvalitetssikre utredningene, og Atkins anbefaler også bro.

Les også: Ketil Solvik-Olsen har bestemt når brosaken skal avgjøres

Nye veier endrer noe på terrenget de går gjennom. Så også for broalternativet over Nordre Håøya. Dette har vært hovedargumentet mot bro.

En broløsning vil ha stor betydning for fremtidig utvikling på Østlandet :

- Befolkningsmessig betydning fordi et riktig valg med tiden vil bidra positivt til nye arbeidsplasser med tilhørende bosetting syd for Oslo. En effektiv og godt utbygget infrastruktur kan bety ja eller nei for nyetableringer. En bro gir en forutsigbar og robust forbindelse over Oslofjorden som vil være åpen 24 timer i døgnet i alle årets 365 dager. Den vil gi en kjøretid på ca. 20 minutter fra E18 i Lier til E6 i Ås.

Les også: Snart faller avgjørelsen om det blir bro eller tunnel

Og Drammen, Lier, Søndre Asker, Røyken, Hurum, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby og Ås vil bli del av et omfattende felles bo- og arbeidsmarked. For å kunne håndtere en varslet befolkningsøkning på 3-400.000 mennesker i Oslo-området de nærmeste 30 år vil dette være en god nyhet.

-Samferdselsmessig betydning fordi valget vil avgjøre om vi får en rask, forutsigbar og attraktiv Ringvei syd for Oslo. E18 gjennom Asker, Bærum og Oslo vil bli reelt avlastet av en broforbindelse, og struping av trafikken gjennom Oslo på dager med store køer eller sterk luftforurensning kan nå bli realistisk politikk.

Broløsningen kan lettere tilpasses endrede behov i fremtiden. For eksempel kan en T-bane ring syd for Oslo vise seg nødvendig i framtiden. To av kjørebanene på en fire-felts bro kan enkelt tilpasses to T-banelinjer i en kollektiv og elektrisk framtid. Det kan ikke en tunnel. Og det kan bli snakk om T-bane med betydelig større kjørehastighet enn dagens T-bane i Oslo. Nye løsninger for myke trafikanter kan skape behov for en bred gang-sykkelvei over broene. Det går ikke med tunnel.

-Økonomisk betydning fordi valget står mellom kortsiktig økonomisk besparelse eller en betydelig større framtidig samfunnsøkonomisk gevinst. I løpet av sine første 40 år vil broen gi en besparelse for samfunnet, en såkalt positiv samfunnsnytte, på +14 milliarder kroner hvorav byggekostnaden på ca. 16 milliarder er trukket fra.  Dette gir en gjennomsnittlig nytte på minst 750 milioner kroner pr. år i hele broens levetid. Tilsvarende beregninger for tunnelalternativet viser et overaskende stort negativt og kontinuerlig fremtidig tap for samfunnet.

<div id='outstreamvideo'> <script> googletag.cmd.push(function() { googletag.display('outstreamvideo'); }); </script> </div>

En bro vil for mange framstå som et flott byggverk og en monumental port inn til Oslo slik f.eks. Golden Gate, Sydney Harbour Bridge eller Tower Bridge er det for sine byer.

Samferdselsministerens valg av forbindelse over Oslofjorden ved Drøbak må være framtidsrettet og må ikke ende opp som en lettvint sementering av dagens samferdselsmønster.

Vi må bygge for fremtiden og for å spare kommende generasjoner for unødig store og løpende kostnader.

Derfor må valget bli BRO.

Ove Solheim

Tidl. seksjonssjef i Statens vegvesen

1511 Moss

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags