Hvor går grensen mellom kritisk journalistikk og møkkajournalistikk?

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Gå høsten i møte - KUN 88 kr for 8 uker med papiravisen og alt innhold på nett

LeserbrevJeg viser til fredagens «revolverintervju» av ordfører Slåke i Amta. Alle oss som er oppvokst i grisgrendte strøk, er klar over at det spres mye møkk rundt omkring og at deler av møkka kan være veldig bra for vekstmulighetene. Å spre møkk på jorder er nemlig helt vanlig, som gjødsel er det et viktig og bra jordforbedringsmiddel, bortsett fra at det kan lukte litt stramt i noen dager.
 

Å spre møkk i aviser er noe annet. Undertegnede setter pris på kritisk journalistikk og ytringsfrihet. Både journalister, og alle andre mennesker, trenger dog å tenke gjennom balanseganger mellom ytringsfrihet og ytringsetikk. Vi trenger ikke si alt som er lovlig å si, og vi trenger definitivt journalister som ikke bare søker etter det negative, dette til tross for at skandaler og negativitet åpenbart er «godt avisstoff».

På fredag fikk jeg kaffen i halsen da jeg leste en tirade av spørsmål knyttet til bl.a. mulig inhabilitet og de verdiene Slåke har skapt gjennom sine mange år i næringslivet. Her er et utvalg av spørsmålene journalist Aabø stilte ordfører Slåke.

– Jo da, du har jo en drøss med investeringsselskaper sammen med sønnene dine, hvor mye er du god for?

– Men hvordan skal innbyggerne vite at du ikke fusker i faget?

– Men skjønner du at du sitter på et troverdighetsproblem?

– Men apropos rørleggerjobb, kan ditt rørleggerfirma i det hele tatt ha ett oppdrag for Frogn kommune?

– Så har du ikke gjort jobben din da?

– Men det sa du ved valget også?

– Men hva kommer dette problemet av, er folk late?

– Så det er ikke menneskelig treghet og latskap, det er dårlige teknologiske systemer?

– Er det på grunn av plan og bygg at dere ikke klarer å bygge flere, eller?

– Hvem er det som bremser utviklingen i kommunen?

– Hvem har skylda?

– Så dere er en gjeng med egoister?

– Men det er jo ødeleggende?

– Men snart vil jo kommunen bestå av en gjeng pensjonister?

– Du liker ikke husarbeid?

– Så du bidrar med ingenting i hjemmet?

Av i alt 49 spørsmål, var det kun ett spørsmål som var tilnærmet positivt ladet;

– Hva vil du med Frogn kommune?

Spørsmålet «Siden alle ser du er glad i mat, hva ville vært ditt siste måltid?» er faktisk blant de mer positive i dette intervjuet, selv om det har et element av spydighet i seg, dog ikke graverende i seg selv. Det som derimot er graverende, er journalistens «evne» til å være umusikalsk i sin tilnærming.

I et intervju med en ordfører burde man ha respekt nok til å kunne balansere negativt og positivt ladete spørsmål, sånn noenlunde. Aristoteles lanserte den gylne middelvei for ca. 2400 år siden. Denne balansen, eller middelveien, mener jeg journalist Aabø bommer stygt på. Jeg foreslår at journalisten googler ordet ‘dannelse’.

Det jeg kunne ønske meg var at i alle fall 1/3 (helst mer) av spørsmålene var mer i retning «Hva kan vi lære av en vellykket næringslivsmann som har skaffet en mengde arbeidsplasser, og skapt store verdier i samfunnet». Det er mange grunner til å ha respekt for Slåke. Uten verdiskaping blir det ingen velferd, og jeg håper da inderlig at både innbyggere og journalister forstår sammenhengen mellom velferd og entreprenørskap. Han er i tillegg en ildsjel og hjelper mange som befinner seg i skyggesiden av samfunnet.

Her kan du lese redaktørens svar på innlegget

Å være kritisk er bra til et visst nivå. Vi må samtidig merke oss at alle positive egenskaper, eller styrker, har sine fallgruver. Hvor går grensene? Hvordan unngår vi overslag (altså at vi havner i den mørke fallgruven)? Hva gjør Amta internt for å reflektere rundt hvor grensene eller overslaget går? Som leser og Frogn-innbygger lurer jeg på det.


Forslag til mer givende og spennende spørsmål til ordfører Slåke:

- Hva skal til for at du tar med det beste fra dine år som entreprenør i næringslivet, til godt entreprenørskap og verdiskaping i det offentlige?

- Hva har vært de viktigste valgene i ditt liv, både i arbeidsliv og privatliv? Hvilke prinsipper eller verdier ligger til grunn til for disse valgene?

- Hvis 2017 og 2018 ble årene der problemene i boligsaker reduseres betraktelig, og det bygges boliger på en økologisk måte, hva er de viktigste grepene for å få til det?

- Hvis Frogn Kommune skulle fungere like bra som Drøbak Rørleggerbedrift, hvordan ville Frogn Kommune sett ut da? Hva ville være annerledes?


Undertegnede synes at Amta, og andre aviser, burde vinkle artikler om samfunnsbyggere og entreprenører på en slik måte at vi som lesere kan lære noe og bli inspirert. Ordet respekt betyr å «se en gang til». Jeg anbefaler Amta å intervjue ham en gang til, og stille nysgjerrige, mulighetsorienterte og respektfulle spørsmål. Jeg tror mange lesere ville sette pris på det. Tenk så mye Slåke har fått til, og som vi helt sikkert kan lære noe av. Hva om norske journalister fokuserte på dette heller enn å bedrive det jeg vil kalle møkkajournalistikk. Jeg liker å kalle en spade for en spade, og liker å være jordnær. Men dette intervjuet faller ikke i god jord for meg. I god jord kan man dyrke noe verdifullt. Det er et valg man tar, dag etter dag, uke etter uke. Jeg håper Amta tenker gjennom dette og griper muligheten til i større grad å respektere og verdsette de som skaper arbeidsplasser. Klarer du ikke gripe dagen, kan du like godt ta kvelden. «Året har mange dage» som Øverland skrev i «En hustavle». Jeg ber journalisten og redaktøren om å lese dette diktet, og tenke gjennom hvor grensene går – i situasjoner der journalister er i overkant kritiske og havner i fallgruver de selv graver, og sprer møkk som lukter vondt lenger enn noen dager.

Rune Semundseth

Frogn-innbygger og Amta-leser

Drøbak

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags