Borevann på Nesodden

FORBUDT: Dette har vært lov i en del Follo-kommuner, men ikke i store deler av årets sommer på Nesodden.

FORBUDT: Dette har vært lov i en del Follo-kommuner, men ikke i store deler av årets sommer på Nesodden.

Av

Nesodden kommune oppfordrer alle innbyggere til å spare på vannet, ikke bare husstander med kommunal vannforsyning men også slike med vann fra eget borehull. Det vises til synkende grunnvannstand og det bringer meg som legmann til å spekulere over forholdene.

DEL

MeningerI flate landskap, som i Danmark eller Midtvesten, høres det rimelig ut å snakke om en viss grunnvannstand eller grunnvannsspeil som en variabel størrelse under føttene, hvor synkende nivå fra vår til høst eller fra år til år betyr en trussel for vannforsyningen. Geologien på Nesodden er annerledes; mye fjell, fallende terreng fra Tomåsan og ned mot fjorden og landet på begge sider, med sterkt vekslende grunn/dyp jord over skurestriper som går nord/sør. Folk har boret etter vann – og funnet vann – i høyder fra rett over fjordnivå og i forskjellige nivåer oppover. Da melder spørsmålet seg: hvor får disse borebrønnene vann fra? Det må vel være slik at det finnes sprekker i grunnfjellet som sikrer tilsig av vann – større eller mindre. Det er logisk at et borehull på 100 meter krysser flere sprekker enn et på 20 m og gir en sikrere brønn men man har jo ingen styring med kvaliteten og størrelsen på tilsiget, det er ren slump om man er heldig eller ikke (hvis da ikke nærliggende borehull gir en indikasjon på om og hvor dypt man må bore).

Siden det ikke ligger noen bre over Nesoddlandet og forsyner lavereliggende områder! må vannet komme fra innsjøer og tjern, myrer og øvrig terreng eller reservoarer inne i fjellet. Om vi utelukker det siste kan denne innsender se for seg at høyereliggende områder i løpet av en tørr sommer utarmes på vann og at høyereliggende borehull vil være de første til å gå tomme (er det tilfellet?) Lokalt kan man tenke seg at f.eks. Blekslitjern gir tilsig gjennom sprekker nedover under bunnen slik at borehull som får tilsig derfra ikke vil gå tomme før tjernet er tomt! Det samme vil vel da gjelde for borehull som får tilsig fra fjellet under Tomåsan – et større område. Først hvis myra blir tørr er det fare på ferde ...;?

Eiendommer helt nede ved sjøen har enkelte ganger boret ned til under havnivå men får ferskvann i springen. Så vidt man kan skjønne må det skyldes at trykket fra ferskvannet ovenfra holder saltvannet ute, men i en tørr sommer med dårlig vanntrykk vil det kunne smake salt av vannet.

Det er mulig at man kan regne seg som Nesoddboer allerede etter 50 år på halvøya, i alle fall startet vi tilværelsen her bare med en overflatebrønn som, heldig for oss, ikke gikk tom verken sommer eller vinter – og ikke bunnfrøs heller – selv om vi måtte hakke hull på isen med et spett for å få sluppet ned bøtta! Da bar vi inn vannet og hadde en stor kjele med varmtvann stående på komfyren. En vinter, før borehullets tid, bunnfrøs bøttene i gangen inntil vi lærte å bære dem helt inn. Those were the days! Forresten smakte overflatevannet friskere enn borevannet; det inneholdt mindre kalk og mere oksygen og kullsyre! Som tidligere bruker av Nordmarka var du vant til at du ikke trengte å gå langt før du kunne bøye deg ned over en sildrende bekk eller gå ned til vannkanten for å fylle vannflaska ...; ja akkurat som Lars Monsen! Men på hytta, hvor du måtte bære inn snø og tine den på vedovnen, lærte du fort kunsten å spare på vannet!

Sommeren i år roper på drastiske tiltak og enten man bor høyt eller lavt, med kommunalt vann eller privat borevann, vil man bidra ved å spare på vannet. Det mest skremmende for mange er at man kanskje ikke får vann til skylle ned på do! Da blir det renessanse for utedassen men det liker ikke kommunen så vi får innføre fremtidens løsning: forbrenningstoaletter! Til det trenges en god del strøm, så vi får håpe at landets øvrige vannmagasiner ikke går tomme eller strømmen blir ti ganger så dyr ...; og endelig en siste mistanke: grunnet naturens iboende treghet vil Nesoddens underliggende vannmagasiner fortsette å synke (selv om nivået på overflatevannene stiger) og ikke fylles opp til normalen (?) før etter en høst med masse vann eller helst en vinter med rikelig vårsmelting 2019.

Fortsatt god sommer i solidaritetens tegn!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags