Hva slags skole vil vi ha?

Av
DEL

InnsendtElevene på Nesodden skal få ny skole! Eller nye skoler, hvem vet? Ungdomsskoleelevene ønsker seg bedre plass og vedlikeholdte bygg. Det gjør vi også! Gjett om vi gleder oss til å kunne slå på lyset i klasserommet med en bryter som er der, og at alle ovner fungerer, så elevene slipper å sitte med jakke inne! Vi ser frem til å undervise på en ny skole.

Rådmannen har nettopp lagt frem sin innstilling til ny skolestruktur på Nesodden, og dette er ikke den skolen vi gleder oss til. Hun går inn for å slå sammen Alværn og Tangenåsen. Med den nye strukturen er ungdomsskoleelevene bekymret for avstanden mellom lærere og elever, at det blir mange mennesker å forholde seg til. Vi kan ikke bli mer enig med dem. Rådmannens «drømmeskole» er en skole med «vrimleområder og grupperom», med lærere med dyp, men ikke så bred kompetanse, en skole med 810 elever i klasser på 28–30. Vi må spørre oss om dette er den skolen vi ønsker.

Hva er lærerens egentlige oppgave? Å undervise, naturligvis. Men jobben vår er mye mer. Ungdomsskoleelever trenger ikke lærere som er innom for å undervise sitt fag. De trenger tid, helhet, kontakt, de trenger læreren som ser at de også dette friminuttet går ut litt etter de andre, læreren som smører det knekkebrødet de trenger for å komme seg gjennom dagen, som hilser dem velkommen og ser at i dag har det kostet noe ekstra å dukke opp. De trenger lærere som hører hvordan praten går, som har i hvert fall en liten sjanse til å se blikking eller hvilken nettside som frister mer enn OneNote. Det er verre å få til i «vrimlearealer» og grupperom, hvor det er lett å gjemme seg bort og la gruppedynamikken gå sin gang. Ja, skoler «skal ha en utforming og innredning som fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold.» La oss bygge dem slik at de gjør det.

I rådmannens innstilling anbefales skoler som skal «realisere samfunnsoppdraget og den pågående kvalitetsutviklingen i skolen». Enig. Vi skal undervise etter de nye læreplanene som kommer snart, og vi skal gjøre det på en god måte. Men i de planene vi har lest står det ikke noe om hvilken bygningsmasse som kreves for å oppfylle dem. Der står det derimot mye om innhold, og det er det vi skal gi elevene våre, det er viktigere enn «transparens og fleksibilitet».

På ett punkt er vi enige i rådmannens innstilling: Det er bedre med to ungdomsskoler på Nesodden enn én enda større. Men hva skjedde med alternativene? Hva er grunnen til at det virker som vi bare har pest og enda mer pest å velge mellom? La oss være ærlige og si det rett ut: Grunnen er økonomi. Målet er vel å spare penger i en kommune med begrenset inntekt? Da er det vi må diskutere ut fra, ikke late som vi bygger en kjempeskole for å sikre kvalitet eller følge læreplaner. Da bør vi spørre oss: Skal vi la økonomien bestemme uten først å ha tenkt oss skikkelig godt om? Kanskje har vi tid til å vurdere også andre løsninger enn disse to, for hva slags skole er det egentlig vi vil ha?

Geir Ole Bjartvik, Marcus Mauricio Knudsen, Toralf Roaldset, Petter Rustad, Marie Sakshaug, Elisabeth Stenehjem, Tonje Sundby Thuen, Rønnaug Kråkevik Åberg

Lærere på årets avgangskull

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags