Vi nærmer oss jul, og da blusser det nok en gang opp diskusjoner om skolegudstjenester. Rundt 600 av landets 3.000 grunnskoler dropper nemlig julegudstjenesten. Derfor foreslår KrF å stramme grepet overfor skolene. Det bør ikke overraske noen at KrF ønsker å stramme opp de 600 skolene som «svikter» sitt oppdrag. Mer interessant er det at KrF møter motstand fra Den norske kirkes egne rekker. Prost Trond Bakkevig misliker sterkt KrF-forslaget dersom det i realiteten blir et pålegg overfor skolene om å tilby skolegudstjenester.

– Det er bedre for oss når skolene deltar frivillig, sier Bakkevig. Prosten minner forbilledlig om at Den norske kirke ikke lenger er en grunnlovfestet statskirke. På denne bakgrunn synes det opplagt at det må være opp til den enkelte menighet eventuelt å tilby skolegudstjenester, og så må det i neste tur være opp til skolene om de vil ta imot dette tilbudet eller ikke.

Skolegudstjenester kan virke ekskluderende på mange, enten fordi de ikke har noe forhold til Kirken eller sokner til andre religiøse samfunn. I vårt demokrati har flertallet ansvar for at også mindretallets behov blir ivaretatt. Derfor må elever få slippe å bli med på gudstjenester og tilbys et alternativt opplegg. Regjeringen har dessverre gitt sprikende signaler om skolene skal praktisere aktiv påmelding til gudstjenestene eller det er nok med avmelding. Statsminister Erna Solberg mener det er mest naturlig med avmelding. Det synes å være en god og ubyråkratisk ordning. Likevel, det gjenstår et stykke arbeid for skolene å etablere gode rutiner for avmelding, og et fullverdig opplegg for de barna som ikke deltar i skolegudstjenesten.