Oslofjordtunnelen, planer, historie og sikkerhet

oslofjordtunell

oslofjordtunell Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

LeserbrevI Amta den 23. f.m. presenterte Stein Fyksen Organisasjonen Bedre Veier med en rekke fagfolk som er imot en parallell tunnel fordi den er imot EU’s tunneldirektiv. Kort vil jeg si at holdningen for bro ikke er ingeniørfaglig, men politisk. Vegvesenet har selv vist denne holdningen fordi de helt og holdent kommer med økonomiske argumenter for bro.

Ingeniørfaglig har vegvesenet etter min mening gjort to grove tabber i -90årene da de planla den nåværende tunnelen og da var Stein Fyksen vegsjef. Jeg fant to artikler jeg skrev i Amta med krass kritikk av disse planene i april og november 1996. Den første tabben, at det ikke ble arbeidet for innslag for tunnelen for eksempel i søkket litt nord for Dyrløkke som ligger 50 meter lavere enn Måna eller Trolldalen som ligger 60 meter lavere enn Måna. Det første alternativet ligger ca 50 meter til siden for hovedinnfartsåren til Drøbak og burde vært lett å få gjennomført. Begge alternativene ville resultert i en stigning mot Drøbak innenfor EU-direktivet på 5%. Nå bruker Fyksen valget av Måna, med 7 % stigning som resultat, som et argument for bro! 

Den andre tabben hadde også store konsekvenser, som jeg redegjorde for i mitt innlegg i Amta i november 1996: For å spare 300 mill. 1996 kroner, valgte de å drive bare én tunnel. De uttalte at tre kjørefelter i én tunnel var fullt forsvarlig sikkerhetsmessig. I mitt innlegg brukte jeg så sterke ord som bløff om dette og at selv små ulykker kunne bli katastrofale. Uheldigvis fikk jeg rett.

Den nåværende tunnelen ble kalkulert til 440 mill. 1996 kroner, totalprosjektet til 1060 mill. For 1360 mill. kunne vi ha hatt to tunneler i år 2000!

Jeg vil kort forklare hvorfor to tunneler blir så meget billigere enn det dobbelte av en: Ved samtidig drift vil boring og sprenging kunne gjennomføres på en stuff (fronten av tunnelen) mens rensk, sikring og lasting skjer på den andre stuffen. Maskinene bytter så plass gjennom tverrslag og arbeider videre. På den måten får en dobbel utnyttelse av maskinene og mannskap i forhold til driving av en singel tunnel. Dette gir selvfølgelig store besparelser.

Jeg har ikke oversikt over utgiftene som stopp og utbedringer av tunnelen har påført samfunnet, men at de langt overstiger 300 millioner kroner er jeg sikker på.

For å få full utnyttelse av tunnel nr. 2 er det viktig at den drives parallelt og ganske nær den nåværende. Når tunnelene er satt i trafikk vil driftsstans i en tunnel dermed ikke medføre annet enn en omkjøring i den andre til skaden er reparert. Nåværende stopp i trafikken ved enhver skade, vil således stort sett bli slutt på.

Så vidt jeg forstår vil ikke EU ha noe imot en ny parallell tunnel fordi den regnes som en utbedring av den gamle.

Til slutt vil jeg igjen redegjøre for at to parallelle tunneler vil utgjøre en radikal forbedring av sikkerheten, en forandring fra en ved brann livsfarlig tunnel til to sikre tuneller også ved brann. (Jeg hadde et innlegg om dette i Amta i 2013):

Når trafikken er toveis som nå vil en brann i et kjøretøy medføre at en rekke biler kjører med ventilasjonen og ikke få store problemer, men kan stoppe i bra luft. Den motgående trafikken vil imidlertid kjøre rett inn i røyken og få meget store problemer som tidligere er godt beskrevet i Amta etter de brannene som har vært.

Ved enveis trafikk vil ventilasjonen bli kraftigere fordi den går samme vegen som trafikken. Ved en brann vil røyken gå samme vegen som trafikken, de bilene som er foran brannen kjører fra røyken fordi de kjører fortere enn ventilasjonen. De bilene som kommer bak den brennende bilen vil kunne stoppe før de kommer i kontakt med røyken. De vil kunne gå tilbake til nærmeste nødutgang i brukbar luft, eller det kan organiseres slik at bilene kan snu og returnere ut av tunnelen.

Det er leit å tenke på at en ny tunnel nå vil koste så meget mer enn 300 mill.!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags