Flombelysning av Nesoddskolen

Av

Betraktninger fra tilhørerplass;

DEL

MeningerVi kom i finvær og i hopetall til oppmøte kl. 14.30, og møtte en hyggelig vert i døren. Etatsleder i barn unge- og familie, Ronny Trogstad.

Fremme sto kaffe og litt å bite i. Lokalene innbydende og trivelige, gode lyd og lysforhold. PowerPoint som funket og alt på stell. Siden ble det mer bevertning, drikke og prat i passe lange pauser. Maten var variert og flott! Takk til kokk og de som sto for menyen. Og et pluss at vi slapp lange do-køer!

Dette var et flott initiativ, som fortjener all honnør til etatens leder og bevilgende myndighet!

Og som under, ordfører Truls Wickholm’s, stødige ledelse både fikk folk i setene til rett tid. Og som etter mitt syn, hadde en gjennomføring som ville hatt høyeste skår på alle brukerundersøkelser. Gode seter å sitte i,- i mange timer var det også.

Innholdet i foredragene var variert og inspirerende.

Jeg vil trekke frem Unicef sitt tilbud om å følge opp med det de kan tilby videre, som spennende.

Og ble imponert over professor og forsker Thomas Nordahl (TN) sitt kunnskapsbaserte, lune, humoristiske og kloke foredrag. Som godt kunne vært adskillig lenger. Der en kan vente i spenning på resultatet av det oppdraget han har fått om kommunens skoler.

Ulike presentasjoner;

Videre var det interessant å høre hva skolene kunne meddele. Der informasjon de ga viser at mye er bra, mens en del er utfordrende.

Byggmasse som er slitt eller utslitt gikk igjen på de aller fleste skoler. Der alt fra avstengte lokaler, til sopp og muggsopp ble omtalt. Mangel på klasserom eller spesialrom, fikk vi også høre om. Og at store klasser kan være en utfordring.

Utfordringer i å levere gode tjenester ifm. datautstyr kan tydeligvis også være et forbedringspotensial for undervisningen ved flere skoler. Der dyktige elevrepresentanter formidlet at skjermer gikk «i svart», det manglet taster, eller de var uforholdsmessig lenge borte til reparasjon. Hvis utstyr gikk i stykker var ikke ekstrautstyr tilgjengelig.

Mange elever fortalte om gode skoleresultater i muntlige formidlingsevner. Noe de viste frem og synliggjorde for oss som hørte på.

Variasjon mellom skolestørrelser var tema. Der en skole måtte håndtere 150 nye elever ekstra, på kort tid. Og hørtes ut som utført i en imponerende håndtering. På en skole som ga inntrykk av å være særdeles veldrevet! Mens en annen veldrevet, skole hadde så lavt elevtall at barna med fordel kunne hatt et større antall venner å velge blant. Og der dokumentasjonsplikten likevel er formidabel. Og like ressurs krevende som på en mye større skole. Ting til ettertanke når vi skal forvalte fremtiden.,.

Inntrykket er at skolene ikke i særlig grad gir homogene tilbud til bygdas barn. Der enkelte skoler hadde store utfordringer med å ivareta sine plikter, hadde andre det meste «på stell». Særlig varierte det psykososiale miljø. Der oppfølging av individuelle og spesielle behov, kun unntaksvis fungerer. (Som jeg vil komme tilbake til.) Noe som bør vekke stor bekymring i å oppfylle lovpålagte tjenester! Bla i Opplæringslovens paragraf 9.

LES AMTAS SAKER FRA SKOLEDEBATTEN PÅ NESODDEN:

Et raust inkluderende fellesskap?

I Guds hus er det mange rom, sies det. Så i og med at initiativet til et flombelyst møte ble avholdt i Pinsekirkens lokaler skulle man jo tro det, var, plass til alle. Men slik regelen har vært og tydeligvis fortsatt er, så var det heller ikke denne gangen plass til private aktører. Det er så man kan undres over om foreldres valg i å velge privat i opplæringsøyemed i bhg/skole, gjør at de ikke blir inkludert i å delta i å skape gode liv for sine barn. Eller er det sånn i vår kommune at hvilke valg av bhg/skole man tar, har noe å si om «(å vokse opp) og høre til»? Og «adresse» har en avgjørende betydning for hvilket tilbud man får innad i kommunen? «Å vokse opp og høre til – Plan for et godt oppvekstmiljø i Nesodden kommune 2017-2021» vedtatt av kommunestyret 07.12.2016 forteller ingenting om at den ikke gjelder for barn på Steinerskolen, i private bhg eller nesoddbarn i andre tilbud utenbygds. Men beskriver arbeid og intensjoner om et godt oppvekstmiljø for Nesodden kommune. Inkluderer den reelt sett alle barn? Eller er de idealistiske ordelag som beskriver et raust inkluderende fellesskap, kun en illusjon og tomme ord? (Er, Steinerskolen, inkludert i denne flombelysningen?)

Inger Johanne Nordberg (IJN, likestillingsrepresentant) hadde også et tydelig budskap i samme retning; Ingen, hadde i sin taletid satt flomlys på eller engang nevnt, barn med funksjonsnedsettelser. Der en svært kunnskapsrik formidler, TN, snakket om at «hvert fjerde barn» som møter til skolegang i første klasse, ikke vil bli ivaretatt godt nok til å fullføre sin skolegang. Satte,- IJN, fokus på de femte barna. Som ikke engang blir omtalt. (Hun anbefalte alle å lese Jan Grue sin bok; «Jeg lever».)

Med «sekken» på;

En del av oss som satt på tilskuerbenk sto også uten å få representere våre barn eller oss som foreldre. Og alle andre barn/foreldre, som nær alle skoler i Nesodden kommune forteller at de mangler midler til å ivareta. Etter lovens-, etikkens- og moralens regler.

Jeg snakker om alle barn som av ulike årsaker ikke har fått/eller får adekvat fagkompetent hjelp og tilrettelegging. For mange helt avgjørende hjelp! Barna ble nevnt av veldig mange. Og spesielt godt av Bjørnemyr skoles representanter. Som sitter med stor fagkompetanse om hva tilrettelegging betyr for enkeltbarn. Og som selv har et kyndig og spesialkompetent personale, og egne tilrettelagte lokaler. For samvittighetsfullt og kyndig å ivareta barn med individuelle/spesielle behov på sin skole. Men tilbud som ikke er på plass eller tilgjengelig på de fleste andre skoler.

PPT sin representant Sofie Vamnes, formidlet i den forbindelse et skrikende behov etter spesialpedagoger. At det er «skrapa for» spesped i vår kommune. Der tidlig innsats begynner, lenge før, skolen! Og påpeker at de yngste i dag har, lovfestet rett til intensivhjelp.

Konsekvensene;

  • av å møte til skolegang uten helt nødvendig hjelp, var det ingen uten i noen grad TN og PPT, som formidlet. Mens det for oss som rammes kan oppleves som at vi gjentagende og repeterende, blir møtt med en særdeles stor uforstand og uvitenhet i hva vi er utsatt for. Både av bevilgende myndighet/ politikere, administrasjon og ledelse!

 «Å dra lasset sammen» er en fagbok om samhandling som strategi for ledelse (i bhg). Som foreldre til barn som ikke fungerer A4 i opplæringssystemet, opplever mange foreldre ikke å bli involvert i å dra et lass sammen, med noen. Men snarere som TN uttrykte en svært tøff, stigmatiserende og ensom kamp. I- og mot et maktapparat som egentlig har som samfunnsmandat å hjelpe oss!

Det var som om ordtaket «å banne i kirken» fikk nye dimensjoner,- da TN fra Pinsekirkens talerstol høyt og tydelig erklærte at det ofte letes etter svar, på feil sted. At det er noe galt med, barna. Og at enkelte skoler hadde barn det var noe feil med, hvert eneste år. Og dersom ikke det var ungene så var det i hvert fall, foreldrene. Der skolen hadde innstilling at de ikke kunne lage «gull av gråstein». Og at «gråstein», er akkurat det de får, med den innstillingen! Man må, tro på elevene, nærmest buldrer det fra hans lett hørbare røst!

I den forbindelse var det en glipp og etter mitt syn svært uheldig at, konsekvensene, ikke fikk et bedre fokus. Og som det burde vært på sin plass å inkludere i dagens program, fremfor flere andre aktører. Der helt sentral faktainformasjon kan fortelle om og ansvarlig gjøre kommunen i de konsekvenser av det TN kalte årelang «hvilepuls», helt uten «intervalltrening». Konsekvenser som f.eks. spisevegring, selvskading, utmattelse, traumer, migrene, depresjon, inn- eller utagerende adferd. Isolasjon og skam. En svært «ubehagelig» selvmordsstatistikk! Barnefattigdom. Alt problematikk, som i svært mange familier på Nesodden, allerede er utløst.

Venstres representant var den eneste ellers som var inne på tema, og nevnte rus og voldsproblematikk. Og at «pengene er der, men politikerne har valgt å spare dem»!

Skam;

  • ble heller ikke nevnt, men er en helt sentral faktor i det å ikke bli sett, hørt og forstått. Og er en av de aller største byrdene man kan påføre et barn.

Der barn repeterende og vedvarende opplever å ikke høre til, ikke forstå, ikke fungere eller få adekvat hjelp, blir barn skamfulle og får en skadet selvfølelse. Barna påtar seg ansvar i å være en som ikke fortjener det samme som andre barn, og at de ikke er noe verd. Dette er å anse som «vranglære» eller traumer som kan påføre barna livslange skader. Psykologspesialist Sondre Risholm Liverød refererer til at det er blitt omtalt som en «forgiftning». En negativ angstspiral. Der uhensiktsmessig mye skam i repeterende nederlagsfølelser kan føre bl.a. til angst og depresjon. Der fysisk elle psykisk mobbing/utestengelse, rollen som syndebukk elle å bli omtalt som «slem», verdiløs eller udugelig kan sette seg dypt inn i personligheten. Og føre til at barna etablerer en permanent følelse av å bære skam, dårlig samvittighet eller få en invaderende følelse av å være utilstrekkelig. For en del barn blir konsekvensen at de strekker seg langt for å holde «defekten» skjult. Og opplever at de ikke fortjener bedre. Men bygger en fasade fordi de bærer på noe som ikke er akseptert. Og må holdes hemmelig. Dette hemmer livskraft og en sunn selvutvikling. Mønsteret som for mange barn starter i barndommen kan gi gjenklang utover hele livsløpet. Der måten vi tenker, føler og handler relatert til andre er styrt av gamle grunnleggende leveregler.

Barn skammer seg også, når foreldre ikke får hjelp av systemet. Slik kan skammen også ramme søsken og inkludere hele familien! Der konsekvenser kan føre til at hele familier blir syke, dysfunksjonelle og hjelpetrengende.

Inger Johanne Nordberg vektla tydelig i sitt innlegg, at barn med funksjonsnedsettelser har samme forståelse av seg selv, som andre barn. Og blir i likhet med barn som ikke klarer å fungere uten adekvat hjelp, også stigmatisert regelmessig. Den ultimate skam for barn i vår kommune er når de istedenfor lovpålagt hjelp. Blir møtt av et, for dem, invaderende barnevern som de i klartekst har uttrykt at de absolutt ikke vil ha noe med! En ytterligere stigmatiseringshandling, som kan være mer enn enkelte barn kan tåle.

  •  «Det du lærer om deg selv, glemmer du ikke!» Uttrykte professor TN. Dette er det verdt å merke seg når økonomiske rammer skal prioriteres i forvaltningen!

Å ta viktige valg;

 Vi humret godt da TN sa, at «det er bedre å se i speilet, enn ut av vindu», når man skal ta viktige valg! Men, ikke, da han sa at kommuners begrensninger i økonomiske rammer gir en skole med sosial reproduksjon. Som resulterer i at familier holdes permanent utenfor. Fordi barns mangel på skolegang som regel vil føre til fattigdom, helseproblemer og dårlige fremtidsutsikter.

Man får håpe at Nesoddens politikere velger å se seg selv i speilet når de tar fremtidige valg. Og bevilger tilstrekkelige økonomiske rammer. Der det må vektlegges å tas særlig hensyn til at skoleledelsen formidler at mange, og stadig flere av skolebarna har alvorlige utfordringer i å fungere. Og får således lite eller ingen mestringsfølelse på mange/alle de arenaene de møter. Et økende antall barn faller derfor ut, og gir opp engang å prøve. Der TN uttaler at «alle barn lærer og oppnår gode resultater med rett hjelp og støtte». Erfarer mange i dag at kommunen snarere har en alvorlig utfordring i å ivareta alle de barna som skoleledere melder bekymring om!

Utfordringer;

Politikerne må i sine bevilgninger også ta skolevegring/frafall- og andre konsekvenser av sendrektighet i systemet på alvor! Der PPT’s representant ga klart uttrykk for at hjelpen, må starte i barnehagen. At adekvat hjelp må følge barnet så lenge det er nødvendig. Og spesielt i overgang bhg/skole, eller i senere skifter. Mange av barna dette gjelder har spesielt behov for trygghet og forutsigbarhet. God ledelse og lite utskifting av personale.

Mens det reelt sett er akkurat disse barna som er mest utsatt for det professor og forsker Thomas Nordahl formidlet; «Distraksjoner kan ødelegge forbedringspotensialet». Eller at det arbeides med feil områder. Enkle løsninger el. Som i hans ord angikk større områder i forvaltningens forbedringsanliggende. Men som etter mitt syn også er relevant i andre sammenheng. Gode resultater kommer først og fremst når man har klare mål og ikke følger impulser. Der nettopp impulser, er det mange foreldre til utsatte barn møter mest av alt. Der kunnskap mangler, og «alle og enhver» uten fagkompetanse mener noe, om hva som er best for barnet. Og der hver og en ser ut til å mene at barna skal være prøveklut i alt det som blir foreslått.

Mens foreldres store utfordring og bekymring er at lærere, assistenter og annen hjelp til barn som strever,- skiftes ut fortløpende. Før gode relasjoner er på plass.

Mens trygge relasjoner, forutsigbarhet og stabilitet, er av mye større viktighet for barn som strever, enn for barn flest. Det er i denne forvaltningen helt nødvendig å forstå forskjellen mellom et læreransvar, og det som er oppfølging av barns individuelle eller spesielle hensyn. Som i mange gråsonetilfeller også er barn med udiagnostiserte, medfødte funksjonshemninger. Som en trenger kunnskapsrettet spesialkompetanse for å håndtere!

Felles målsetting;

Igjen kommer TN med sine lune «bilder»;

Hvis man er syk og går til legen ..., er det best å ha en felles målsetting. Og lurt å vite hva diagnosen er. Før, man starter behandlingen ...

Ord som også kan være dekkende i små og store sammenheng.

  • «Det kan noen ganger være «ubehagelig» å sjå seg selv i speilet, fortsetter han. Men noen gonger må det til.»

«Ubehagelig»,- kan det også være å ha forvaltningsansvaret i kommunen!

Det bredeste smilet underveis, hadde en tydelig fornøyd Geir Christensen (rødt). Som fikk en nærmest stående applaus av en stor gruppe i forsamlingen. Etter nok en gang å komme med sitt klare budskap om å få økonomiske midler for tilrettelagt oppfølging av bygdas barn, på plass!

Håper mange flere av oss kan smile når vi ser resultater, av at viktige nyinvesteringer i hele etaten er på plass! Med skoleutvikling som virker og der barna virkelig får mulighet til å bli «den beste utgave av dem selv»! Med muligheter til å bestemme selv, hva de vil bli i livet. Slik ordføreren innledet dagen med.

Enn så lenge, en stående applaus for et vellykket arrangement!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags