Svar til Utdanningsforbundet

Av

Unicef i Norge utgir hvert år en rapport der de blant annet ser på hvor mye den enkelte kommune bruker på skole. Tallene Unicef bruker i sin rapport for 2017 har fått leder og nestleder i Utdanningsforbundet på Nesodden til å slå alarm. Heldigvis er virkeligheten mer sammensatt og positiv enn man kan få inntrykk av gjennom rapporten og Utdanningsforbundets innlegg i Amta 5. januar. 

DEL

MeningerNesodden kommune har et godt og konstruktivt samarbeid med Utdanningsforbundet. Jeg opplever at vi spiller på lag for å gi barn og unge gode oppvekstvilkår og en best mulig skolegang. Det var derfor med stor interesse jeg leste Silja Solem og Evelyn Farbrots innlegg, men jeg så raskt at de tegner et bilde av Nesoddskolen som jeg ikke kjenner meg igjen i og som er egnet til å skape uberettiget uro.  

Det er særlig fire utsagn i Utdanningsforbundets innlegg som bør kommenteres.  

«Av Norges 426 kommuner, kom Nesodden på 7. plass fra bunn av de kommunene som bruker minst på grunnskole.» 

Påstanden fra Utdanningsforbundet om at Nesodden er en av kommunene som bruker minst ressurser på grunnskolen stemmer ikke. Rapporten fra Unicef legger ulike variabler til grunn for å komme frem til sin rangering av kommunene i Norge. Om vi tar utgangspunkt i driftsutgiftene pr. elev ligger disse over snittet i Akershus i 2017 (1), og har økt hvert år siden 2013. Det er her verdt å merke seg det UNICEF selv slår fast i rapporten, nemlig at den har et begrenset tallmateriale og få kvalitetsindikatorer (2).  

 «Det er med andre ord familiene på Nesodden som først og fremst trekker oss opp på Kommunebarometerets tall for grunnskole, ved å være opptatt av skole og støtte barna i skolearbeidet. Unicefs rapport viser at kommunen bidrar svært lite.» 

At foreldre og familie er viktige for elevenes skolemotivasjon og læring er vi helt enige om, men Solem og Farbrot skriver at kommunen (les skolen) bidrar svært lite. Det er en påstand jeg tror Utdanningsforbundet selv hadde reagert sterkt på hvis den hadde kommet fra andre. Og de ville da også hatt veldokumenterte grunner til å reagere (3). Skolens bidrag i de ulike fasene gjennom grunnskolen er godt dokumentert gjennom «skolebidragsindikatoren for grunnskolen» som ble offentliggjort i 2017. Den brukes til å sammenligne skoler med ulik elevsammensetning. På småskole- og mellomtrinnetegner indikatoren seg godt som mål på skolens bidrag til elevenes grunnleggende ferdigheter i engelsk, lesing og regning. På samme måte er skolebidragsindikatorene på ungdomstrinnet gode mål på skolens bidrag til elevenes læring i eksamensfaget eleven kommer opp i.   

Elevenes resultater på småskole-, mellom- og ungdomstrinnet presenteres i utgangspunktet på forskjellige skalaer. Siden man i rapporten har ønsket å sealle de tre trinnene og flere år i sammenheng, har man valgt å standardisere skalaene slik at alle resultater inngår i en felles skala fra 1 til 6. Kommunen ligger på landssnittet på små- og mellomtrinnet, og noe under snittet på ungdomstrinnet (tall fra 2015) (4). Tallene er offentlige og jeg anbefaler interesserte i å ta seg tid til å lese rapporten. 

Unicef er i sin rapport tydelige på at den ikke måler kvaliteten i skolen og elevenes læringsresultater. Økt ressursbruk er heller ikke nødvendigvis ensbetydende med høyere kvalitet på det som tilbys. På Nesodden arbeider skolene med å øke sin analysekompetanse som grunnlag for å iverksette forskningsbaserte tiltak på individ, gruppe og systemnivå. Dette handler om profesjonell læring og utøvelse av lærerprofesjon. Utdanningsspeilet 2017, publisert av Utdanningsdirektoratet, viser at Norge har høyere utgifter per elev i grunnskolen enn våre naboland, og betydelig høyere enn gjennomsnittet i OECD. Forskjellene er størst på barnetrinnet. I 2013 brukte Norge 57 prosent mer på barnetrinnet enn gjennomsnittet i OECD, noe som tilsvarer en økning på 2 prosentpoeng fra 2012. På ungdomstrinnet brukte Norge 41 prosent mer per elev i 2013 enn OECD-snittet, en økning på 2 prosentpoeng fra 2012(5). 

Om logikken hos Utdanningsforbundet skal følges vil det si at økt ressursbruk automatisk gir bedre skoleresultater. Sånn er ikke situasjonen. Norge bruker som sagt mer pr. elev enn gjennomsnittet i OECD, men vi ligger ikke på topp når det kommer til læringsresultater fra eksempelvis Pisa 2015 (6). Jeg vil bemerke at året 2015 var første gang norske elever skåret over gjennomsnittet i OECD i både lesing, matematikk og naturfag i PISA. 

 «For oss som har vår arbeidsplass i Nesoddskolen, bekrefter Unicefs rapport på mange måter de forholdene vi jobber i hver dag. Nesoddskolen oppleves som en skole i konstant sparemodus».

Utover lønnsvekst er budsjettet til skole økt med kr 14,25 mill. fra 2018 til 2019.

Lærernormen ble innført høsten 2018. Dette innebærer at gruppestørrelse per lærer i ordinær undervisning skal være 16 elever på 1-4. trinn, og 21 elever fra 5.-10. trinn. Ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt norsk er ikke regnet med (7). Skolene er med andre ord godt dekket på personalsiden. 

At det blir omdisponeringer ved akutt sykdom er ikke unikt for skolen som sådan. Rekrutteringen av nye lærere vil fortsette i løpet av våren da lærernormen ytterligere «strammes til» fra høsten 2019. Det kan i tillegg nevnes at 96,2 % av lærerne i Nesodden kommune er faglærte mot 94% i Akershus fylke (2018).  

«Vi har opplysninger om at 20 % av elevene ved en ungdomsskole på Nesodden sliter så sterkt faglig at de må følge en alternativ læreplan. De mestrer ikke skolekravene vi stiller for å kunne gjennomføre videregående (jevnfør Udir bør tallet være kun på 4 %). Nesoddskolen balanserer på en knivegg, det er få eller ingen ekstraressurser som kan brukes til elever som kunne trengt et konkret løft for å mestre». 

Tall hentet fra KOSTRA, en rapporteringsordning mellom kommune og stat, viser at andelen elever som har spesialundervisning på Nesodden ligger på 4,1 % mot 7,1 % i gruppen Nesodden kommune skal sammenliknes med. I landet for øvrig er tallet 7,8% (8).  

Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) er ansvarlig for utredning av elever med tanke på spesialundervisning. PPT er ikke et lavterskeltilbud. Gjennom ressursteam forsøker PPT og skolene å tilrettelegge for barnet før en eventuell henvisning. Tiltak skal være prøvd ut over tid før henvisning. Av og til er ikke dette tilstrekkelige tiltak og da henvises barnet til PPT.   

Utdanningsforbundet viser med dette en merkelig forståelse av begrepet tilpasset opplæring. Ifølge innlegget er begrepet redusert til et spørsmål om mer ressurser. Opplæringen skal tilpasses elevenes evner og forutsetninger. Tilpasset opplæring handler om mye mer enn økte ressurser. Ut fra et profesjonsperspektiv handler tilpasset opplæring om alt fra klasseledelse til elevvurdering. Elevene skal møte en variasjon i arbeidsoppgaver, lærestoff, organisering og arbeidsmåter som har til hensikt å gi bekreftelse på mestring og utvikling. I dette arbeide er det læreren som har regien. Og Nesodd­skolen lykkes med mye. Høstens nasjonale prøver viser en fremgang på de øverste nivåene, og det er en nedgang i de offisielle mobbetallene fra Elevundersøkelsen.  

Jeg møter dedikerte lærere som har høye ambisjoner på vegne av sine elever, sine kolleger og seg selv. Sammen finner lærere, assistenter og skoleledere, helsearbeidere, kulturarbeidere og PP-rådgivere gode løsninger for barna i Nesoddskolen. Vi ser nå frem til å planlegge et symposium for Nesoddskolen.

Kilder: 

  1. www.skoleporten.no 
  1. www.unicef.no/kommuneanalysen 
  1. Hattie, John (2013) Synlig læring – for lærere, Cappelen akademisk 
  1. Steffensen,  Kjartan, Rachel Ekren, Oda O. Zachrisen og Lars J. Kirkebøen 

(2017) Er det forskjeller i skolers og kommuners bidrag til elevenes læring i grunnskolen? En kvantitativ studie, SSB  

  1. Utdanningsspeilet 2017, Utdanningsdirektoratet 
  1.  https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/rapporter/pisa-2015/ 
  1.  https://www.udir.no/tall-og-forskning/statistikk/statistikk-grunnskole/larernormkalkulator/larernorm-for-grunnskolen2/ 
  2. https://www.ssb.no/offentlig-sektor/kostra 

*Det henvises til Akershus da tallene som benyttes går fra 2018 og bakover. Det nye navnet Viken blir derfor ikke brukt i artikkelen. 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags