Utdanningsforbundet utfordret kommunepolitikerne til konstruktiv debatt – kommunalsjef for skole, barnehage og oppvekst valgte å svare

Av
DEL

InnsendtRonny Trogstad skriver i sitt svar til oss at han «møter dedikerte lærere som har høye ambisjoner på vegne av sine elever, sine kolleger og seg selv» 

Vi er enige i flere av aspektene som Trogstad trekker frem. Enkeltstående rapporter vil aldri kunne fange hele bildet av situasjonen. Det har gjennom mange år vært fokus på elevresultater i matematikk, norsk og engelsk. Svært mange aspekter blir ikke målt gjennom disse prøvene. Derfor bør vi også se på andre faktorer for kvalitet. Unicefs rapport gir svar på noen av disse faktorene. I innledningen til rapporten står det at det er grunnleggende urettferdig at barn skal få ulike tjenestetilbud avhengig av hvor de bor. Rapporten er ment som et verktøy for å se hvor skoen trykker (7).

Økt lærertetthet er særlig viktig for elever som strever med skolekravene.

Trogstad referer til John Hattie i sitt leserinnlegg for å forklare at det er mange andre sider enn å øke ressursbruken som kan føre til at elevene presterer bedre. Hattie er kanskje mest kjent for å si at det som fremmer elevenes læring er den gode, dyktige læreren som gir elevene konstruktiv veiledning. Likevel påpeker Hattie at for de elevene som presterer aller dårligst er lærertetthet av betydning (4). Vi mener derfor at det er på tide at kommunen setter inn ekstra lærere der det over tid er mange barn og unge som trenger ekstra hjelp.

Behovet for spesialundervisning på Nesodden holder seg konstant på Utdanningsdirektoratets veiledende norm.

Trogstad opplyser om at «elever som har spesialundervisning på Nesodden ligger på 4,1 % mot 7,1 % i gruppen Nesodden kommune skal sammenligne seg med». Dette er opplysninger som ikke er nye for oss da kommunen i flere år har ligget på rundt 4 %. I 2016 bestilte politikerne en økonomianalyse over kommunen (ref. til som Kaupang-rapporten) (1). Den opplyser om at «spesialundervisning ikke er en årsak til høye utgifter i Nesoddskolen». I 2015 lå vi på 4 % som var 3 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet i sammenligningskommunene (1). I 2017 er tallet i f.eks. Bærum 5, 3 %, i Frogn 8, 9 % og på Nesodden vedvarer vi på rundt 4 % som tilsvarer Udirs norm (2).

Det er ikke et mål i seg selv at elever skal få spesialundervisning hvis de kan få utbytte av undervisningen i klasserommet. Udir skriver i sin veileder at «dersom det viser seg at eleven har, eller kan få tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen, har ikke eleven rett til spesialundervisning». Videre at «kvaliteten på den ordinære opplæringen er relevant for om en elev har rett til spesialundervisning. Blant annet har økt lærertetthet, lærerens kompetanse, mindre elevgrupper og mer praktiske metoder betydning for hvor mange elever som har behov for spesialundervisning» (3).

Ut fra disse punktene skulle en tro at de fleste elevene på Nesodden gikk i mindre elevgrupper med høy lærertetthet, der lærerne har høy kompetanse og er flinke til å bruke praktiske metoder. Størrelsen på elevgruppene på Nesodden er snitt ikke mindre enn landsgjennomsnittet. Det vi vet, er at i nesoddskolen har vi mange kompetente lærere som er flinke til å variere metodene sine. Vi er flinke og dedikerte, men er vi bedre enn lærere i nærliggende kommuner? Hvordan kan vi forklare at Nesodden gjennom år holder oss på Udirs norm for spesialundervisning?

Udir skriver i veilederen at «det er en skjønnsmessig vurdering om en elev har et tilfredsstillende utbytte av den ordinære undervisningen» (3). De understreker videre at skoleeier ikke kan avvise elevenes individuelle rett med begrunnelse i økonomi. Da står vi ovenfor to valg, enten har elevene i nesoddskolen mindre behov for spesialundervisning fordi deres evner er bedre enn i resten av landet eller så er vi mindre villige til å se at elevene våre har behov for spesialundervisning.

Vi mener det er alarmerende at ved en av våre ungdomsskoler er det 20 % av elevene som har behov for spesialundervisning når vi vet at snittet i kommunen er på 4,1 %. Vi vil hevde at det da er svært viktig at vi setter inn en ekstra innsats så tidlig som mulig i skoleløpet og på de skolene som har de største utfordringene.

I likhet med Trogstad ønsker også vi et godt og konstruktivt samarbeid. Som leder og nestleder i Utdanningsforbundet Nesodden, ser vi frem til å bli invitert inn.
 

1. Agenda Kaupang, Nesodden kommune Økonomianalyse 2015, Rapport 30. mai 2016.

2. https://www.ssb.no/kommunefakta/kostra/nesodden/grunnskolen

3.https://www.udir.no/laring-og-trivsel/sarskilte-behov/spesialundervisning/Spesialundervisning/

4.https://www.utdanningsnytt.no/nyheter/2017/mars/sentrale-utdanningsforskere-vil-ha-slutt-pa-hattie-forenklinger-i-skoledebatten/

5. Hattie, John (2013) Synlig læring- for lærere, Cappelen akademisk

6.https://www.unicef.no/sites/default/files/kommuneanalysen_2017_final_pdf_1.pdf

Utdanningsforbundet Nesodden

Leder Evelyn Farbrot

Nestleder Silja Solem

*Lang erfaring i Nesoddskolen.

* Evelyn Farbrot har vært ansatt i 20 år i Nesoddskolen.

* Hun har jobbet som kontaktlærer og med elever med behov for spesialundervisning.

* Silja Solem er kontaktlærer og har tidligere jobbet innenfor spesialundervisning.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags