Heller topp fotball enn toppfotball

Slik så det ut under ekstraordinære møtet til DFI fotball tidligere i høst.

Slik så det ut under ekstraordinære møtet til DFI fotball tidligere i høst.

Av
DEL

InnsendtDen verste røyken har lagt seg etter senhøstens ekstraordinære årsmøtet i DFI Fotball. Til stedet var 80 misfornøyde foreldre, en spak Dregelid, en taus Thorir og en amper Bampton. Liveoppdateringer og videointervjuer er ikke hverdagskost i Amta, men dette var en sak som engasjerte grasrota. Hvorfor det? Jo, fordi det dreide seg det viktigste vi har, nemlig barna våre.

Vinterens fotballtilbud til de unge er begredelig. DFI Fotball skylder på kommunen for at de ikke kan måke banene, mens kommunen mener de har gitt beskjed om dette for lenge siden. Meldingen på e-post fra daglig leder til trenerne da det elendige tilbudet for vinteren 2018/19 ble presentert var: «det nytter ikke med negative tilbakemeldinger, mailer eller telefoner inn da vi ikke får gjort noe foreløpig». Dette er da kun dager etter at samme organisasjon forsøkte nesten doble (gitt en familie med 5 aktive fotballbarn) treningsavgiften.

DFI fotball må ha visst om vinterens banesituasjon før forslaget om økning kom, dette er svært kritikkverdig. Dobbel avgift, halv treningstid. Vær så god, her har du DFI fotball anno 2019. Take it or leave it.

Nå ble heldigvis forslaget om økt avgift trukket etter protestene fra grasrota, men den økonomiske krisen i DFI Fotball blir neppe reddet av verken draktsalg eller kronerulling gjennom vinteren. Så hva skjer nå?

Når A-laget til DFI spiller på Seiersten er det som regel ganske glissent på tribunene. Det er venner, foreldre, kanskje en nabo i tillegg til noen faste travere. Kanskje 100 stykker. Hva slags markedsverdi har et lag som samler 100 tilskuere på kamp? Hvilke bedrifter vil svi av markedsbudsjettet sitt på det? Med fasit i hånden kan man se at det er svært få. Overraskende? Neppe. For DFI fotball? Åpenbart. De hadde allerede svidd av millionbeløp på nyansatt daglig leder, treningsleir med 6-sifret regning og «kjøregodtgjørelser» i 2018. En skakkjøring av klubbens økonomi som i beste fall kan beskrives som uheldig. Det var ille før sesongen, mens prioriteringene i 2017/18 ga klubben et underskudd de ikke kunne håndtere. Regningen ble forsøkt sendt til medlemmene. Skammelig.

Kenneth Johansen

Pappa til syklende, skigående og fotballspillende barn i DFI.

For å stake ut kursen for DFI fotball fremover må klubben definere hva man egentlig driver med. Er det fotball, eller er det egentlig noe helt annet? For meg er barne/ungdomsidrett mye, mye mer enn resultater på banen. Det er kultur, det er oppdragelse, det er fellesskap, det er samhold, det er mosjon, det er treningsglede og det er selve motsatsen til alt det vi ønsker at barna våre skal holde seg unna. Nettopp derfor er NFF sitt slagord «flest mulig, lengst mulig, best mulig» essensen i norsk fotball. La dette også gjennomsyre alt vi gjøre i DFI fotball slik at vi sørger for de aller beste forutsetningene for at flest mulig ungdom vil være med lengst mulig og best mulig i DFI. La heller de største talentene gå til større klubber som har ressurser til å utvikle toppspillere. Vårt fokus bør være på alle de 99,3 % (ca. beregnet ut ifra skjønn) som IKKE skal bli toppfotballspillere, men som synes det er kult å spille fotball sammen med kompisene sine.

Det finnes en fane som heter «toppfotball» på DFI fotball sine hjemmesider. Den står for tiden tom. Det er bra, la oss ha det slik. La oss heller ta et steg tilbake, f.eks. 4–5 divisjon. Lavere driftsutgifter på A-lag og flere lokale spillere. Høyere lokal oppslutning på et lavere nivå. Et lavere nivå trenger ikke å bety mindre idrettsglede, tvert imot. Alle som har vært på en Badebyen FK kamp vil stemme for det motsatte. En seier i 5. divisjon er like morsom som en seier i 3. Et tap er like surt. Regningen er langt, langt lavere.

Først og fremst vil dette bety at spillerne på Drøbaks A-lag ikke får betalt penger for å drive med hobbyen sin slik det i praksis er i dag. Og for dem som eventuelt fortsatt skal ha betalt for å jobbe i DFI Fotball bør arbeidsoppgavene først og fremst være rettet mot det som faktisk betyr noe, nemlig barn og unge. En 50 % stilling bør være mer enn tilstrekkelig for å dekke opp det organisatoriske behovet.

I DFI fotball må man begynne å sette tæring etter næring og det nye styret bør justere ambisjonen til å drive topp fotball for alle, ikke toppfotball for de få.

LES OGSÅ:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags