Velferd, klassekamp og økonomisk krise i koronaens tid

Børsene skjelver. Det skriver Geir Christensen.

Børsene skjelver. Det skriver Geir Christensen. Foto:

Av
DEL

LeserbrevVi får nå to kriser i fanget.

* Koronaviruset, som er ille nok og medfører drastiske tiltak.

* En alvorlig økonomisk nedtur som kan bli langvarig og dyp. Selv om regjeringenes redningspakker (USA: 1500 milliarder dollar) fredag 13. mars gir noe effekt, er det store muligheter for nye børsfall med derpå følgende nedleggelser og konkurser.

Gjennom seddeltrykking og nullrentepolitikk har statene og det internasjonale bankvesenet produsert gjeld. Hele den vestlige industrialiserte verden sitter på et gigantisk fjell av statsgjeld (unntatt Norge) og personlig gjeld. De begrensa oppgangskonjunkturene det siste tiåret skyldes først og fremst kreditt og pengetrykking.

Risikoen for folk flest er bl.a.:

* Stor øking i arbeidsløsheten
* Derav følgende reduserte skatteinntekter med press på kommunale velferdsordninger og statlige ytelser (NAV, helsevesen, utdannelse)
* Fare for mangel på (livs) viktige varer som medisin, mat osv.

Konsekvensene av en internasjonal økonomisk nedtur kan bli adskillig større enn av coronaviruset – også for folkehelsen. Vil velferdsstaten overleve?

Erfaringene fra finanskrisen

Finanskrisa slo mesteparten av verdens storbanker og finansinstitusjoner faktisk konkurs (Ibereget DNB). For å redde bankene, ble de hovedmottagere av gigantiske subsidier fra skattebetalerne, antatt å være opp mot 13 000 milliarder dollar globalt. Eller den gang 13 norske oljefond. (Iberegnet DNB som fikk låne «gullkortet» av finansminister Kristin Halvorsen) Som takk har i ettertid de internasjonale bankene brukt statsgjelda som ble tatt opp for å redde dem til å presse stater med stor gjeld økonomisk. Hellas er det best kjente eksempelet. Resultatet er en omfattende privatisering og avvikling av velferdstiltak.

Jeg ser en stor risiko for at også denne økonomiske krisa blir brukt til fortsatt å finansiere internasjonal storkapital og akselerere den makten disse har og som er bakgrunn for utviklingen som har skapt krisa.
Det mest grunnleggende spørsmålet den økonomiske krisa stiller er om vi skal la internasjonal kapital bli «reddet» og la de styrke seg og fortsette sin kamp for å ta makten og skattepengene fra arbeidsfolk. Eller motsatt: Sette inn tiltak først og fremst for å bevare velferden for folk flest.

Her er et raskt forsøk på sentrale krav i coronans tid:

Ikke en krone til internasjonal storkapital. Statlig overtagelse av selskaper som trues av konkurs. Staten skal overta selskapene, ikke gjeldsforpliktelsene!

Gjenreis nasjonal produksjon av sikkerhetskritiske varer som legemidler m.m.

Avvis alle EØS-avtalens begrensninger på statsstøtte og statlig eierskap.

Bruk oljefondet! Omgjør vedtaket om at oljefondet ikke kan brukes innenlands!

Full lønnskompensasjon ved permitteringer og omsorgsforpliktelser

Minst seks måneders rente- og avdragsfritak på alle boliglån til «vanlige» boliger

Krisepakke til de som blir (og er) arbeidsløse eller perimitert og de som mister oppdrag.

Alt helsepersonell må tilbys heltidsstillinger NÅ!

Stopp sykehusnedlegginger, bygg heller nye!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags