Prisen har ved mange tidligere anledninger vært tildelt eiere av bygninger fra svunne tider fordi eierne har tatt vare på særpreget og brukt de helt spesielle gamle arbeidsmetodene ved vedlikehold og restaurering.

Vi tror folk flest forbinder Verneforeningen og æresplaketten med skikkelig gamle hus, men det er ikke noe til hinder for at også moderne bygninger kan få æresplaketten.

Et styremedlem i borettslaget beskriver at fasaden er litt forsømt fordi man har prioritert innvendig vedlikeholdsarbeid. Når det gjelder inntrykket utad er det behov for renovering av balkongenes paneler og utelamper bør byttes til en mer autentisk modell, sier hun.

Bjørn Loge, Verneforeningens leder, forklarte nylig sammenhengen slik: Bygningen passer godt inn i det gamle bygningsmiljøet, først og fremst fordi den ikke bryter med målestokken i den øvrige bebyggelsen, og fordi den er nøktern i utformingen og er et eksempel på at nyere bygninger kan passe inn i eldre trebygninger når bygningene er tilpasset dimensjonene i den øvrige bebyggelsen, og når de som i dette tilfelle har saltak.

Verneforeningen skriver faktisk i introduksjonen at betongblokka er blitt endret fra sitt opprinnelige utseende. Trolig skjedde det på 80-tallet. Vi trodde bevaring og tilbakeføring til det originale var viktigere for verneforeningen enn kreative endringer.

Saltaket er åpenbart viktig. At blokka er tilpasset annen bebyggelse og at den ble tegnet på en god måte av 50-tallets arkitekter er også viktig.

Hvis årets tildeling er et signal til dagens politikere i det opphetete debatten om ny verneplan bør det i så fall sies tydeligere.

Hvis det derimot er uttrykk for en ny fase i Verneforeningen vil vi oppfordre den til å utdype grundigere hva dette går ut på. «Apotekblokka» er et flott eksempel på blokkbebyggelse på 50-tallet, men det er nok mange som vil være takknemlige hvis Verneforeningen tar Amtas oppfordring om grundigere forklaring.