Når sant skal sies - og det skal det jo

Dette er en av tegningene som ble revet ned av veggen.

Dette er en av tegningene som ble revet ned av veggen. Foto:

DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

KronikkDet er flaut for en redaktør når hun oppdager at hun ikke har utført sin gjerning slik avisen har forpliktet seg til. Amta begikk en gedigen skivebom som rammer den viktigste kjerneverdien i vårt samfunn, nemlig ytringsfriheten. Det skjedde da vi tirsdag omtalte hendelsen som skjedde på Vimpelfabrikken der hele byens avistegner Arifur Rahman opplevde et overtramp. Ytringsfriheten ble med det også tråkket på. Mange av oss er stolte over statusen Drøbak har som friby. Det er et stort ansvar, men også et privilegium fordi vår kommune blir et symbol på ytringsfriheten.

I dagens avis forsøker vi å rette på feilen vi begikk. Denne gang får du hele historien, selv om flere har forsøkt å stoppe både Amta og andre fra å snakke høyt om dette. Avisen er ikke ute etter syndebukker. Vi ønsker at kommunen skal lære av sine feil, denne saken er prinsipielt så viktig på så mange måter at vi håper det blir en skikkelig evaluering av hendelsen. Vi vil understreke at vi ikke var til stede under hendelsen, men vi ønsker å poengtere tre ting som vi må snakke åpent om. Det første er den aktuelle hendelsen, hvor Arfurs tegninger ikke bare blir tatt ned fra veggen i affekt, men hvor flyktningen som reagerte faktisk tok med seg tegningene. Hvorfor var det ingen som stoppet ham? Det andre er kommunens håndtering av saken etter dette. Rahman blir ikke kontaktet av kommunen, men bruker sitt eget nettverk til å komme til bunns i dette. Hvordan kan kommunen glippe på noe så åpenbart som at det er Arifur som er offeret i denne saken? Og til sist, som for å gjøre saken verst, kommunalt ansatte ytrer på Facebook at dette ikke er noe som skal gjøres til en stor sak. Hva slags friby er det, spør vi.

Amta var i vinden i 2015 etter terrorangrepet mot Charlie Hebdo i Paris. Avistegnerhuset samarbeidet med politiet og PST, og det var bevæpnet politi i Drøbaks gater. Jeg jobbet da som journalist og fikk reaksjoner fra flere som mente at Drøbak ble et terrormål som konsekvens av avisens dekning. Jeg gjentar mitt svar den gang, vi kan ikke sensurere oss bort fra terrorfaren, eller la frykt gå på bekostning av ytringsfriheten. Noen mener altså at det er fornuftig å dempe ytringer, for ikke å provosere. Ansvaret blir da overført til den som ytrer seg. Slik skal vi ikke ha det i Norge eller i Frogn.

Det er viktig å understreke at dette er utført av en person, og hendelsen må ikke føre til å dømme flyktninger på generell basis. Vi gjetter at dette kan ha vært motivet for at kommunalt ansatte håndterte denne saken på en kritikkverdig måte. De ønsket ikke å skape fremmedfrykt. Vi kan ikke tolerere å ha et samfunn hvor sannheten uteblir og man glatter over for å male et bilde som passer inn i hvordan vi ønsker at samfunnet skal være.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags