Dilemmaet Drøbak skole

I forbindelse med den politiske prosessens om pågår nå rundt ny skolestruktur i Frogn så føler jeg som foresatt og medmennesket tilknyttet Drøbak skole at jeg er nødt til å forklare politikerne som skal ta avgjørelser for våre barns og våre læreres framtid hva som faktisk pågår i Frogn skolen. Vi når ikke fram i riktige tjenestekanaler, så da er mediene siste utvei i et håp om å bli hørt og sett.

Jeg ønsker at Drøbak skole skal få bestå, og jeg ønsker det samme for alle de andre skolene i Frogn. Likevel er jeg ikke prinsipielt imot endringer i skolestrukturen og har forståelse for at det kan være nødvendig, men det jeg er imot det er måten det gjøres på og hvordan prosessen styres. Jeg er også svært opprørt over måten flere av politikerne og administrasjonen ikke ser ut til å forstå hva skolene, elevene og de ansatte trenger.

Så har du dilemmaet Drøbak skole. Den skolen vi er tilknyttet og jeg personlig har vært tilknyttet i til sammen nesten 20 år. For et par år siden skjedde det en vesentlig endring i miljøet på Drøbak skole. Det lille lokalet samfunnet som har vært ganske stabilt og hatt sterke, egne tradisjoner ble snudd på hodet og fikk nye retningslinjer og nye føringer å forholde seg til. Det ble en ny hverdag for oss foresatte og helt sikkert også for barn og lærere. Samtidig begynte det å rasle på rådhuset om at det skulle komme en ny skolestruktur. Det ble kuttet i budsjettene til alle skolene.

Drøbak skole driftes nå på et minimum, og den driftes til lavest kost per elev i hele kommunen til tross for at vi er eneste barneskole med to inspektører og vi er eneste skole som har en egen avdeling for barn med lavere funksjonsnivå; Regnbuen. Her går det mellom 8–12 barn til enhver tid, som har behov for 1 til 1 store deler av dagen. Likevel har vår skole fått det trangeste budsjettet å forholde oss til, samtidig som vi skal favne Regnbuen og to inspektører i budsjettet, noe ingen av de andre barneskolene gjør.

Det er ingen logikk i at Drøbak som barneskole skal ha to inspektører, det er heller ingen logikk i at den skolen med flest elever med et lavere funksjonsnivå skal driftes på lavest kost per elev. Det er ett regnestykket som ikke går opp. For hvor er alle de andre ressursene da? De ressursene alle de andre skolene har i sine budsjetter, som ikke brukes på elever med behov for 1 til 1 og på en ekstra inspektør? De ekstra tusen kronene de andre skolene har per elev?

Og vet dere hva – det regnestykket det går ikke oppi praksis. Det oppleves som at Drøbak skole sultesfôres til det punktet hvor det blir så kritisk at eneste løsning og ønske fra elever, lærere og foresatte er endring i skolestruktur. Det oppleves at dette er en bevisst strategi og måte å oppnå målet om villighet til endring i skolestrukturen spesifikt rettet mot Drøbak skole.

Vi foresatte er nå satt i en situasjon hvor vi må kjempe på begge fronter. Vi må kjempe for skolen vår – for lærerne våre – for barna våre. Kjempe for at de ansatte har gode arbeidsforhold og at barna får det de har krav på, at skolen får nok penger til det de trenger.

På den andre fronten må vi kjempe for å bevare skolen vår, bevare det lille lokal samfunnet vårt i Drøbak sentrum.

Og i begge frontene kjemper vi mot en administrasjon og politikere som ser skolen som en arena hvor de skal spare masse. Kjemper vi for Drøbak skole, så må vi ifølge et flertall av disse godta at det driftes på et minimum de neste årene, og at tilstanden vi har i dag ikke blir noe bedre. Så vi må enten kapitulere og bli med på skolestrukturendring, eller vi kjemper, og kanskje vinner, men da må vi leve med en skole som knapt kan tilby elever og ansatte det de har krav på. Ingen av disse delene er selvsagt ønskelig for vår del. Så hva gjør man da?

Det er sørget for en situasjon som er så krevende for oss foresatte at vi nesten blir helt handlingslammet. Vi må jobbe ekstremt hardt for å få til involvering, og vi blir sjeldent hørt. Administrasjonen i kommunen fasiliterer til involvering på et minimumsnivå, slik at våre stemmer vanskelig finner vei til målet.

Vi har en ordfører som ved kjøp av Prestegården uttalte at den om få år vil være eneste grønt området i Seiersten-området, avbildet omtrent 100 meter fra barnas skolegård som i tillegg til asfalt, ballbinge og lekeapparater består av mye skog og fjell- altså grønt områder. Vi har en skolesjef som mener at svært få av barna som mottar spesialundervisning egentlig har behov for det, og at de fleste vil kunne bøte sine utfordringer i klasserommet, så lenge skolene har innført hans hjertebarn Cooperative learning- samarbeidslæring. Så ifølge ham må vi vesentlig ned på bruk av vedtak og PPT, og heller løse barnas utfordringer i klasserommet, som om lærerne ikke allerede forsøker dette? Vi har en rådmann som under sine år her står som øverst ansvarlig i administrasjon for flere svært overskridende byggeprosjekter og hvor kommunen står i krevende rettssaker og tvister. Og som attpåtil ønsker seg et nytt rådhus, men ikke har sørget for jevnlig vedlikehold av kommunale bygg.

Personlig har jeg dessverre liten tillit til sittende administrasjon og dens håndtering av utredninger, prosjekteringer og gjennomføringer.
Politikerne bestemmer her i kommunen- ja, men vi ser gjentatte ganger hvordan politikerne ikke får med seg eller forstår saksgrunnlaget. Det er administrasjonens jobb å legge fram saker som er godt gjennomarbeidet og belyst, slik at politikerne i kommunen forstår hva de stemmer og bestemmer over.

Og er det ikke ganske naivt å tenke at administrasjonene alltid har rett, når vi innbyggere selv har sett med egne øyne hvor galt det kan gå? #bølgen

Og her skal dere få et klassisk enkelt eksempel på en avgjørelse tatt av administrasjon i kommunen: Drøbak skole byttet en del vinduer for 2 år siden. Nye flotte vinduer i et klasserom hvor det sitter 30 elever. 8 nye vinduer- hvor av 1 av 8 (!) kan åpnes. De gamle kunne selvsagt åpnes alle sammen. Og hvis man da legger til det faktum at en av de enkleste og billigste måtene å oppnå godt inneklima i eldre kommunale bygg er gjennomlufting, så kan man jo lure på hvem sin gode idé det var å spare de 1000,- per vindu. Nå du har 30 ungdommer som sitter i solsteik med florlette, gamle gardiner fra 90-tallet, med splitter nye vinduer som ikke kan åpnes. Ja, her har du virkelig kommunen som kan ta avgjørelser fra A til Å.

Derfor ønsker jeg en utredning av skolestrukturen som virkelig inkluderer de ansatte, elevene, de foresatte og de politiske partiene. Som inkluderer byggeplaner og framtidsutsikter og mål og strategier for å gjøre Drøbak til en attraktiv by å bo i, å flytte til, å jobbe i og være ung og gammel i. Hvor er helhetsperspektivet i denne utredningen? Og hvor er helhetsperspektivet på Frogn skolen? Jeg ønsker en utredning som ikke drives fram av muligheten til å spare inn omtrent like mye som de millionene Bølgen fikk i tilskudd senest for et par uker og da med en innsparingsmulighet fordelt over flere år ...

For hvordan kan det ha seg at vi har råd til å sponse næringslivet, men ikke barna og skolene?

Signert engasjert foresatt og bekymret innbygger