Gå til sidens hovedinnhold

Disse fire julemiddagene er mest populære i Norge. Det er 1300 kalorier i forskjell på to av dem

Det finnes en god forklaring på hvorfor vi overspiser på julematen. Forstår vi det, er er det enklere å unngå.

(Nettavisen): Hvert år, idet november blir til desember, kommer fedmeeksperter og ernæringsfysiologer med samme advarsel:

Ikke begynn julekosen allerede 1. desember.

Fedmeekspert Jøran Hjelmesæth, professor ved Universitetet i Oslo og leder ved Senter for sykelig overvekt i Helse sør-øst ved Sykehuset i Vestfold, er jevnlig ute å avliver myten om at «det viktigste er ikke hva du gjør mellom jul og nyttår, men mellom nyttår og jul»:

– Det vi ser er at voksne ofte legger på seg i høytider. Julefeiringen starter tidlig i desember og varer til begynnelsen av januar. Mange legger på seg rundt en kilo hvert eneste år, og etter hvert som årene går så blir det en del kilo.

Lar du kiloene ligge for lenge, blir kroppen vant til din nye vekt. Hvis du senere går ned i vekt igjen, så husker kroppen den høyeste vekta du har hatt – og prøver å jobbe seg opp dit igjen.

I år er bekymringen en annen. For juleselskapene har uteblitt under covid-19 sitt regime, men hjemmekontor, stengte treningssenter og stadige priskutt på godteri og snacks, gjør ekspertene urolige.

– Dagligvarebutikkene rapporterte om en dobling av sukkerholdige varer i mars 2020. Noen solgte like mye godteri på hverdager som de vanligvis gjør på en lørdag, sier klinisk ernæringsfysiolog Tine Meljbo Sundfør, og fortsetter:

– Og nå kommer jula i tillegg. Så er det klart at vi skal kose oss, men det betyr ikke at man trenger å spise til man ligger og vrir seg i smerte. For da er det plutselig ikke så veldig koselig lenger!

Derfor overspiser du

De fleste av oss nordmenn, har minner fra julekvelder hvor vi gjør nettopp dette: Overspiser til vi får ubehag og smerte.

– I utgangspunktet så skulle man jo unne seg en ekstra mat i jula. Det er en tradisjon fra Norge på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, hvor mange ikke hadde nok mat. På den tiden spiste man seg kanskje ikke helt mett til hverdags, men når jula kom, da var det lov til å spise mer, forteller Sundfør.

Men i 2020 spiser mange seg mette hver eneste dag, og da ligner den gamle juletradisjonen mer på fråtsing enn det «å unne seg litt ekstra».

– Men de færreste liker å overspise, så hvorfor gjør vi det?

– Metthetsfølelsen vår styres av hormoner og nervesignaler, men også av belønningssenteret i hjernen, som bare er ute etter nytelse. Når vi spiser fet mat og karbohydrater, skiller hjernen ut dopamin og stimulerer nervebanene våre slik at vi føler oss avslappet og vel. Denne følelsen husker hjernen vår og ønsker seg mer av, forklarer Sundfør.

Den fete maten har i tillegg en annen svakhet, nemlig at den forsinker metthetsresponsen.

– Når det er mye fett i maten, tar det lengre tid før den tømmes fra magesekk til tarm. Og metthetsfølelsen kommer først når maten når tynntarmen, for da skilles det ut hormoner som gir hjernen beskjed om at vi er mette. Den responsen kommer senere når vi spiser fet mat, derfor er det enklere å overspise.

Hvor mange kilo ekstra?

Noe av julematen, er mager og sunn, som skalldyr, roastbiff, skinke og annet rent kjøtt.

Samtidig spiser vi kjøtt med mye fett i, som ribbe, pinnekjøtt, medisterkake og pølse, og koser oss ekstra med alkoholholdig drikke, julekaker og godteri.

– Fett inneholder dobbelt så mange kilokalorier per 100 gram enn proteiner og karbohydrater. I tillegg metter ikke alkohol eller sukkerholdig brus, så disse kaloriene kommer på toppen av matinntaket.

Nettavisen har tidligere spurt ernæringsekspertene om hvor mye de tror det er mulig å legge på seg i løpet av juleferien, gitt at man koser seg maksimalt med det man kommer over av mat og drikke fra lille julaften til første nyttårsdag – uten å røre seg nevneverdig mer enn rolig gange fra sofa til kjøkkenbord.

Rundt én kilo, var svaret, med viktig forbehold om at det vil variere fra person til person.

– Jeg har pasienter som sliter med overvekt og fedme, som har opplevd å gå opp inntil fem kilo i juleferien. Har du nettopp gått ned i vekt og tillater deg mye fet mat og sukkerholdig drikke, er du ekstra sårbar for vektoppgang, sier Sundfør.

Det er imidlertid stor forskjell på kaloriinnholdet i de ulike juletallerkenene. Vi har lagd en cirka-oversikt over kaloriinnholdet i de fire vanligste julemiddagene:

Tips for å begrense kaloriinntaket

Sundfør er ikke bekymret for julaften og første juledag. De aller fleste tåler noen dager med julefråtsing.

Men for å unngå at du legger på deg slik at dongeribuksa strammer når du må tilbake på jobb over ferien, har hun følgende tips:

Spis langsomt og nyt maten. Velg rent kjøtt, fisk og skalldyr. Unngå for mye småspising mellom måltidene. Dropp mat du ellers spiser, som potetsalat og loff med smør, og velg det du ellers ikke spiser. Sett fram fruktfat etter middag. Drikk vann som tørstedrikk, og la alkohol og brus være noe du drikker fordi du nyter det. Legg inn fysisk aktivitet. Ikke ha dårlig samvittighet for at du spiser litt ekstra.

Det siste punktet ser kanskje litt merkelig ut, men er egentlig veldig viktig. Spesielt de som har slanket seg, er sårbare for denne tankegangen, sier Sundfør.

– Dårlig samvittighet fører ofte til at man spiser mer. Hvis du spiser mer enn du hadde planlagt, så tenker nemlig mange at «ja ja, nå har jeg uansett gått over grensen, så nå er alt ødelagt uansett» – og så spiser de enda mer, sier Sunfør, og avslutter:

– Hvis du forsyner deg med litt ekstra middag og noen julekaker, så er det greit. Kos deg heller, og la det være med det.

Overvekt og fedme: Derfor er det så vanskelig å holde vekta nede

  • Hovedårsaken til at stadig flere sliter med fedme og overvekt, er ikke manglende viljestyrke eller for lite trening, men at de som er arvelig disponert for å utvikle fedme, nå i større grad har tilgang på kaloririk mat og drikke. Mens man før hadde begrenset tilgang på mat, lever mange nå i overflod. I tillegg legger samfunnet til rette for økningen ved å tilby kaloririk mat og drikke til en billig penge.
  • Svært mange legger på seg gjennom livet, altså veier de mer ved fylte 50 enn fylte 25 år. Ofte har dette skjedd gradvis, kanskje har man bare hatt en kilos vektøkning per år. Forskning viser at disse kiloene ofte kommer krypende ved høytider og ferier, som jul/nyttår, påske og sommerferie.
  • Det er lettere, og mer behagelig, å legge på seg enn å gå ned i vekt. Studier viser at mange sliter med å ta av seg feriekiloene, og i stedet godtar at vekttallet sakte, men sikkert kryper oppover.
  • De som til slutt bestemmer seg for å ta tak og gå ned i vekt, vil ofte lykkes. Men fordi kroppen ønsker å opprettholde den høyeste vekta den har hatt, går den raskt i spareblussmodus og setter i gang en rekke mekansimer for å øke vekta igjen. En person som har slanket seg må derfor innta 300-500 færre kalorier per dag enn en person som ikke har slanket seg, selv om de veier det samme. Dette må vedkommende gjøre resten av livet, hvis ikke styrer kroppen vekta oppover igjen - kilo for kilo.
  • Forskning viser at svært få av de med fedme har greid å holde vekta etter en vektreduksjon. Blant de som oppsøker profesjonell hjelp for å gå ned i vekt, er det kun én av seks som lykkes i å holde vekta. Blant de som greier å gå ned i vekt, er rundt 30-35 prosent av vektreduksjonen tilbake etter ett år.


Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.