Hendelsene i Paris den 7. januar har satt yrket avistegner på kartet, på et helt annet vis enn det mange har vært vant til. Det at Drøbak er en friby for forfulgte avistegnere, er en virkelighet som har kommet nærmere oss i vårt distrikt de siste ukene.
LES OGSÅ:
Les Amta redaktørens åpningstale
Uvanlig stor oppslutning om avistegner-utstilling
Utstilling mot terror
Bildeserie:
Her er noen fakta om fribyordningen i Drøbak:
En by som tilbyr seg å være vertskap for en forfatter i opptil to år er en Friby. Herunder forstås forfattere som skuespillere, redaktører, oversette, journalister, avistegnere og tegneserietegnere.
Det var i 2009, daværende rådmann Marius Trana som ba formannskapet om å gi sin tilslutning til forslaget om å søke fribystatus. I forslaget så mente Trana at en status som Friby for forfulgte avistegnere ville være en styrkning av det flerkulturelle miljøet, og at det ville profilere Drøbak positivt.
Det var miljøet rundt Follo Museum/Senteret for tegning og ytringsfrihet (Fredrik Stabel og Avistegnernes hus) som tok initiativet til at Drøbak kunne bli Norges og verdens første Friby for forfulgte avistegnere.
Ordningen innebærer å etablere trygge bo- og arbeidsforhold for en forfulgt avistegner og eventuell familie, to år ad gangen. 'Norske Pen har sørget for at alle kandidater til ordningen har status som kvoteflyktninger. Det vil si at kandidaten vil inngå i Frogn kommunes ordinære mottak og program for flyktninger.
Muligheten for å få et positivt svar på en eventuell søknad er stor, skrev rådmannen i sin innstilling.
Fribyordningen ble opprinnelig initiert av forfatteren Salman Rushdie. Siden 2006 administreres den av ICORN ( International Cities of Refuge Network) med sete i Stavanger, i samarbeid med PEN International.