Navn: Tom Ole Johansen

Alder: 72

Bosted: Drøbak

Yrke: Pensjonist

– Du har begått en bok om kaker – ble du brått sulten på noe søtt?

– Min far var konditor, så jeg har spist kaker siden jeg var en neve stor. Han hadde alltid napoleonskaker, budapestere, lukkete jomfruer, marvposteier eller kransekaker med hjem fra jobben.

– Men bok – og attpåtil leksikon?

– Siden jeg er nysgjerrig, lurer jeg alltid hvor en kakes navn kommer fra. Det må man selvfølgelig skrive bok om. Det finnes tusenvis av kakebøker, men min kakebok omhandler historie og ikke oppskrifter.

– Hvem har inspirert deg til kakekosen?

– Det er Alter, min indre venn.

– Har pandemien gitt ekstra overskudd til baking?

– Nei, pandemien har gitt meg tungsinn. Alle konditorier har jo vært stengt, og selv er jeg ingen stor kakebaker, dessverre. Jeg har spesialisert meg på Madeleinekake og Sarah Bernardt, oppkalt etter en av verdens fremste skuespillere. De blir svært gode, om jeg skal si det selv.

– Hva er din favorittkake?

– Marie Antoinette-kaken, fordi det er hun som har gjort mest for kakene opp gjennom historien.

Er det noen som er rødlistet - altså truete arter i kakemangfoldet?

– Tropisk aroma var litt borte en stund, nå dukker den opp igjen.

– Hvor mange bøker har du skrevet – og hva handler de andre om?

– Seks jordnære bøker om lutefisk, poteter, togturer, puddinger og kaker. I tillegg har jeg også en fantasibok om drelger.

– Hva har du savnet mest under året med restriksjoner – og hva har du savnet minst?

– Jeg har savnet å kunne reise miljøvennlig med tog til konditorier i Wien og Budapest. Klemming har jeg savnet minst.

– Har året endret deg på noe vis?

– Ikke mye. Pensjonister er jo vant til å sitte å stirre langsomt i veggen.

– Fortell noe ikke alle vet om deg!

– At jeg en gang eide Norges eldste 2CV.

– Hvis du fikk 100.000 kr til et lokalt formål – hvem/hva får pengene?

– Da ville jeg bygge en ny avdeling for puddinger og kaker i Norsk Lutefiskmuseums nye lokaler.

– Hvem fortjener en rose?

– Min kone, bibliotekaren, som trofast har fulgt meg fra konditori til konditori rundt om i Europa i en årrekke.

– Helt til slutt – hvilken ville du valgt som din aller siste kake?

– Tja, det måtte bli Pavlova, oppkalt etter danserinnen. Da ville jeg dø med et smil om munnen.