Ofte er det de kritiske røstene som preger ordskiftet om Nesoddtunet. Selv om konstruktiv kritikk selvsagt er viktig og riktig, vil vi – i anledning vår far, farfar og oldefars bortgang – gi Nesoddtunet skryt og honnør. Det får de altfor sjeldent.

Natt til 22. februar, sovnet Tage Verner Jensen stille inn på sitt rom på avdeling B2 på Nesoddtunet. Der har han bodd i nesten fire år, etter å ha fått et moderat slag sommeren 2018. Til tross for et svekket minne, beholdt han sitt gode, danske humør til det siste. Selv om han har bodd i en villa på Hellvik og leilighet på Varden, insisterte han stadig på at Nesoddtunet var det beste stedet han noen gang hadde bodd. Det sier mye om kvaliteten på omsorgen han har fått. Han var hele tiden strålende fornøyd med servicen og de ansatte, især «de smukke pigene», og synes at pensjonspengene hans ble vel anvendt. Det er ingen tvil om at han har vært lykkelig på Nesoddtunet. Hadde han ikke vært det, tviler vi, familien, på at han ville kommet seg etter slaget og opplevd å fylle 92 år, som han gjorde i fjor sommer.

Vi vil særlig berømme de ansatte på avdeling B2 for omsorgen og oppfølgingen Tage og vi fikk da hans liv nærmet seg slutten. Vi fikk god informasjon, hyppige oppdateringer og mye varme – selv om avdelingen i utgangspunktet var stengt for besøk som følge av koronasmitte. De ansatte var gode samtalepartnere når det var nødvendig, og ga Tage den omsorgen og lindringen han trengte for at overgangen til døden skulle bli så smertefri som mulig. Vi er veldig takknemlige for at vårt familiemedlem fikk en verdig bortgang, og at vi ble så godt ivaretatt.

Nesoddtunet er ikke perfekt. Det er det ingen arbeidsplasser som er. Kritikk skal løftes og tas på alvor slik at sykehjemmet kan bli enda bedre. Like viktig er det imidlertid å si ifra når det fungerer godt. Tage hadde det godt helt til livets slutt. Mer kan vi ikke be om.

I takknemlighet, Tages familie.