Den 19.10.21 fattet Plan- og Byggesaksutvalget et vedtak som ble karakterisert som ulovlig. Det var et ulovlig i den forstand at det ikke var saksforberedt og kom fullstending overraskende på en stor del av utvalget. Trass i at både kommunalsjefen og en representant for mindretallet i utvalget varslet om at vedtaket ville være ulovlig, ble det presset til avstemning av H, SP og Ap. En representant for Ap ga uttrykk for at det viktigste var å få saken ut av verden.

Saken dreier seg om en byggetillatelse for en stor enebolig i et av Hellviks vernede områder (såkalt kode ‘c’ der lite utvikling skal skje). Byggesøknaden, som har versert i kommunen i 20 år, har fått gjentatte avslag bl.a. fordi den dreide seg om å erstatte et uthus med en enebolig, noe det ikke har vært åpning for i kommunens arealplan. Utbyggers forsøk på å løse dette problemet har vært å hevde at det slett ikke dreide seg om et uthus, men at det allerede var en enebolig.

I 2015 fikk utbyggers arkitekt gjennomslag for dette, og helt uten noen realitetsbehandling av saken, bruksendringstillatelse eller noe sporbart vedtak i kommunen, ble bygningens status endret fra ‘uthus’ til ‘enebolig’ i det offentlige registeret for slikt. I fjor oppdaget kommunens egen administrasjon denne feilen og varslet retting av registeret tilbake til ‘uthus’, noe som stemmer godt med at bygningen er langt fra å tilfredsstille de mange tekniske krav til ‘enebolig’ som plan og bygningsloven krever.

Likevel valgte Nesoddens politiske utvalg i oktober å legge den gamle påstanden til grunn i sitt kuppvedtak. Vedtaket, som i sin helhet er skrevet av utbyggers arkitekt, baserer seg på den oppdiktede forutsetning at det dreier seg om å erstatte en eksisterende enebolig med en ny, snarere enn å oppføre en ny enebolig i et område der dette skal være umulig. Med dette ignorerte de aktivt de saksforhold som deres egen administrasjon etter grundige undersøkelser hadde etablert. De vedtok i stedet sine egne ‘alternative fakta’, ikke ulikt det Trumps talspersoner gjorde da opplyste at de hadde sine helt egne, alternative tall på hvor mange det var som hadde møtt opp til den nye presidentens innsettelse.

Spørsmålet blir da hvordan våre politikere tar hensyn til forutsigbarhet, transparens og sine egne demokratiske spilleregler. Det går på tilliten til vårt folkestyre løs når politikerne synes å heve seg over plan og bygningsloven, spilleregler for saksforberedelse og det saksgrunnlag deres egen administrasjon fremskaffer. Da hjelper det heller ikke at både vedtaket og forutsetningene for dette er diktert av utbyggers arkitekt, slik det var her.

Spørsmål, som det er i offentlighetens interesse å få svar på, omfatter da

1. Kjenner Ap, H og Sp seg fri til å vedta egne fakta?

2. Mener de seg hevet over plan og bygningsloven og sine egne spilleregler som sier at viktige saker skal forberedes?

3. Og til slutt, hvordan sørger de for tillitt til at koblingen mellom politikere og næringsaktører ikke er for tett?

I denne saken har politikerne måttet velge mellom to motstridende faktagrunnlag, ett fra egen administrasjon og ett fra utbyggers arkitekt. De har valgt å legge arkitektens versjon til grunn.

Det siste spørsmålet krever dermed en begrunnelse for dette, noe som helt mangler i politikernes vedtak. God forvaltningsskikk tilsier ikke bare at alle skal ha rent mel i posen og følge reglene, men at dette gjøres fullstendig klart også for dem som ser prosessen utenifra.

Les også

Grensejustering Nesodden – Frogn?

En ubegrunnet mistillit til egen administrasjon og en tilsvarende ubegrunnet tillit til en utbyggers påstander skaper usikkerhet om habilitet og om politikernes vedtak baserer seg på forsvarlig saksforberedelse.

Dersom svaret på de to første spørsmålene er ‘nei’, melder det seg et tilleggsspørsmål, som knytter seg til forutsigbarhet for alle de andre grunneiere som bor på Nesodden, og gjerne vil bygge ut tomtene sine. Dersom kommunens politikere er innstilt på å opptre konsekvent i forhold til omtalte vedtak og gjøre en politikk av at uthus kan erstattes med eneboliger i vernede områder, må de også gjøre det klart hvem som omfattes av politikken. I utgangspunktet er det vanskelig å se hvem blant kommunens mange uthus-eiere, som i så fall ikke kan få bygge. Det er også vanskelig å se hvordan hensyn vern og arealplaner kan ivaretas.

Det er forståelig at Nesoddens byggesaker tar urimelig lang tid så lenge det politiske utvalget ikke forholder seg til faktagrunnlag fra egen administrasjon. Blir det med en ny omdøpnings-politikk mulig å bygge nær sagt hvor som helst, må det også haste å stille seg i kø for å få omdefinert egne uthus.

Slike vilkår gir ikke en holdbar situasjon. Det spiller i denne sammenheng liten rolle om man er for vern eller utbygging på Nesodden. Alle er avhengig av å kunne ha tillit til et transparent system som fungerer i henhold til lov og politiske spilleregler.

Les også

Viken kan få til mye, bare politikerne vil det!