Navn: Ida Løkken-Holgersen

Alder: 18

Yrke: Snart vernepliktig

Bosted: Drøbak

– Du skal inn i Garden. Hvilke forventninger har du?

– Jeg ser frem til et travelt og tøft år, med masse læring og helt unike opplevelser. Jeg tror det blir utfordrende, og noe helt annet enn jeg er vant til. Jeg tror jeg kommer til å vokse mye som person i løpet av det neste året.

– Hvilke ambisjoner har du med musikken?

– Trompet er en stor del av hverdagen min. Når jeg nå får muligheten til å spille i musikktroppen i Hans Majestet Kongens Garde, vil jeg jo bli i verdensklasse i korps og marsjering, og det er jo ikke bare–bare å være i verdensklasse! Jeg har jo spilt i skolekorpset i ti år, jeg har spilt i storband, i musikaler, og jeg gikk på musikklinja på Ski VGS. Dette har gitt meg utrolig mye kunnskap, mange egenskaper og muligheter jeg ikke ville fått ellers, som jeg er utrolig takknemlig for, og jeg håper det vil fortsette sånn.

– Hva gjør du på fritiden?

For øyeblikket, har jeg nettopp fått billappen, så store deler av fritiden går til å kjøre overalt jeg har muligheten. Enten alene, eller med søsteren min (som er veldig fornøyd med at jeg har lappen) og venner.

– Hva er det beste/verste med Drøbak?

– Det beste må jo være sentrum. Torget som kryr av både lokale og turister, på sommeren og i juletider. Drøbak er en så vakker by, og i tillegg settes det opp arrangementer og festivaler, og mye mer (spesielt på sommeren). Dette gjør Drøbak til en enda koseligere by. Det verste må være boligprisene her.

– Har du noe favorittreisemål?

– Kreta! Der har jeg og familien vært fire-fem ganger, og blitt venner med de lokale. Vi har ikke fått vært der de siste årene grunnet pandemien, men jeg gleder meg til å få reist tilbake!

– Hvis du hadde 100 000 kroner du kunne gitt til et godt formål, hvem skulle få pengene?

– Det må jo bli musikkorpsene i Drøbak. Nye instrumenter og uniformer til ivrige og håpefulle 7/8-åringer, eller like ivrige og håpefulle 20-80-åringer!

– Er det noen som fortjener en rose?

– Det er vanskelig, for det er så mange jeg føler takknemlig for om dagen! Men jeg tror rosen min må gå til Ellen Pettersen, som er styreleder i Kiosken i Badeparken. Hun sitter for øyeblikket fast i godstolen etter en operasjon i benet, men i hele sommer har hun løpt rundt i badeparken og malt kiosken, utvidet menyen vår, stekt pizza til alle de sultne festivalkroppene og holdt oppe i hverdagene. Alt dette som frivillig arbeid, som engasjert bestemor i skolekorpset.