FOLLO/OSLO: Høsten 2019 døde over 40 hunder og minst 200 ble syke, med blodig diaré. Sykdommen rammet også hunder i Follo. ØB skrev den gang blant annet om hunden Saki (5) som kom til Kolbotn dyreklinikk, med kraftig, blodig diaré.

– Vi dro til veterinæren tirsdag morgen forrige uke. Da hadde hun blødd noe helt vanvittig i løpet av natten. Hun lå bare i en krok i stua og så helt utslått ut, sa hundeeieren i et intervju med ØB den gangen.

Hunden ble sendt til Evidensia Oslo Dyresykehus på Ensjø, og begynte etter hvert å ta til seg næring igjen og ble sakte, men sikkert bedre.

Også hunden Winni (8) i Nordre Frogn ble mistenkt å ha den ukjente hundesykdommen. Eier Ronny Digerud Sjølstad fortalte til Amta i september 2019 at han fryktet hunden hans var smittet.

– Winni ble syk torsdag. Vi mistenker at det er denne sykdommen fordi hun har mange av symptomene. Men vi har så langt ikke klart å påvise blod i avføringen. Da vi var ute med henne var det såpass grisete vær, at det var vanskelig å se tydelig hva som kom ut. Nå i dag er hun helt tom, fortalte Sjølstad den gang.

Les mer om dette her:

Avføringsprøver

Sykdommen skapte mye frykt blant hundeeiere. I februar i fjor skrev Aftenposten at NMBU Veterinærhøgskolen hadde satt av midler til en doktorgradistilling for å finne svar, og at prosjektet Akutt hemoragisk diarésyndrom hos hunder ville gå over tre år.

Tirsdag skriver Nordstrands Blad at forskere har funnet ut hva mulig årsak til den mystiske sykdommen er.

– Vi har funnet ut en mulig årsak til en farlig sykdom ved å analysere hundeavføringsprøver.

Det forteller Pål Trosvik fra Nordstrand. Han er forsker ved Universitetet i Oslo, og har vært med på å finne ut av hvilke bakterier som har vært i tarmen til hundene som ble alvorlig syke og døde i 2019, sammen med forskere fra Veterinærhøyskolen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), og Veterinærinstituttet.

Farlige i kombinasjon med hverandre

Han forteller at de fant to typer bakterier som ser ut til å kunne være farlige når de er i kombinasjon. Den ene bakterien heter Providencia alcalifaciens.

– Det er en bakterie du vanligvis ikke finner i tarmene til hunder eller mennesker, sier han.

Den andre bakterien de fant var Clostridium perfringens. Trosvik forklarer at denne bakterien er vanlig å finne i tarmene til både hunder og mennesker, men den kan under visse betingelser framkalle sykdom. I hundens tarm bor det normalt flere hundre arter av bakterier.

Selv om miljøet i tarmen i all hovedsak er anaerobt kan noen av disse artene bruke oksygen til å produsere energi. Normalt vil disse forekomme i et relativt beskjedent antall, men i de syke hundene fantes denne typen bakterier i større mengder. Dette er et typisk sykdomstegn, ifølge Trosvik.

– Denne typen endring av sammensetningen av bakteriesamfunnet i tarmen kalles i litteraturen for dysbiose, sier han.

Analyserte DNA

Forsker Trosvik forteller at det har tatt tid å finne ut av mulige årsaker til sykdommen.

– Under epidemien tok veterinærer ved NMBU avføringsprøver fra hunder som var til behandling på klinikken. Vi analyserte DNA i disse prøvene for å finne ut av bakterieinnholdet. Vi hadde også et antall prøver som ble samlet inn i tiden før epidemien. I disse prøvene fant vi ikke spor av Providencia-bakterier men i 2019, mens epidemien pågikk, fant vi haugevis av disse bakteriene, sier han til Nordstrands Blad og fortsetter:

– Jeg tok en prøve fra min egen hund sommeren 2018, da fant vi ingenting. Men sommeren 2019 hadde han denne bakterien, men ble ikke syk.

Det går nemlig an å ha Providencia uten å bli syk. Det de nå har funnet ut av er at bakterien trolig er farlige i kombinasjon med andre.

Behandling av sykdommen

Kristin Herstad fra Mortensrud er tidligere veterinær på Høgskolen i Ås, og forteller at hundene som får denne sykdommen ofte lider av stort væsketap. Behandlingen da blir intravenøs væsketerapi for å bedre væskebalansen.

– Mange hunder har også redusert appetitt og er kvalme. Vi behandler ofte med kvalmestillende og appetittstimulerende for at tarmen skal få næring som igjen er viktig for at tarmens slimhinne skal hele.

Hvis ikke hundene kommer i gang med å spise, kan veterinærene gi næring gjennom en sonde. Antibiotika kan gis dersom hundene har tegn på blodforgiftning, eller det er stor risiko for å utvikle dette.

Hun anbefaler ikke at antibiotika skal brukes rutinemessig.

– Det kan føre til antibiotikaresistens, som er et økende problem i samfunnet både for mennesker og dyr.