Dette ser vi ikke i statistikken fra SSB. Den er ikke korrigert for bevilgninger og erfaringsbasert utvandring fra Oslo. Selv uten dette faktum at Frogn skal legge til rette for VEKST, er barnetallene tilbake til dagens nivå i løpet av ti år.

Vi trenger ikke å legge ned skoler, vi trenger å pusse opp skolebyggene. Bruk disse ti årene på å pusse opp skolene, når det er mer plass og færre elever. For hvor skal ellers elevene være når det pusses opp?

Å legge ned skoler for å spare driftsutgifter, handler også om å si opp lærere. Besparelsene rådmannen er på jakt etter, handler i stor grad om å kutte i lønnskostnader. Vi trenger sårt flere voksne pr barn. Det skriver også utdanningsforbundet, og mange foreldre merker det godt.. Det er ofte slik at et skolebytte, eller en ressurslærer inn i en bråkete klasse er det som sikrer at barna faktisk går på skolen og trives. Da kan de voksne få gjort sitt, når barna trives. Barna trives når lærerne trives. Lærerne trives hvis de har kapasitet og flyt (rett mengde utfordring, kapasitet og mestring). Slik er det ikke i dag.

Å ha nok lærere er ikke en luksus vi skal flotte oss med, det er en grunnleggende kommunal tjeneste som veies og måles i latterlig målestokk sammenlignet med viljen til å bygge badeland, kulturhus, lekeplass, rådhus m.m. Her trengs det en fot i bakken, skal vi spare oss til fant og si opp lærere?

Sats på barna, bygg Frogn for fremtiden. Ikke se dere blinde på 50 millioner som kan spares på en ti års periode. Endringer som brakkebygg og skyssing av elever når alle skoler trenger restaurering koster også penger. Elevtallet er tilbake igjen om ti år. Ikke legg ned og selg unna. Se det i sammenheng med andre store prosjekter vi bruker (unødig) mye penger på.

Vi trenger flere voksne pr barn, dagens skolesystem og læringsmodeller er utdatert. Ikke si opp lærere, tål heller at vi har litt mer forsvarlig kapasitet i ti år. Barn i dag har andre behov; oppmerksomhetsspennet er dårligere, behov for emosjonell regulering er større hos barn, de trenger flere trygge voksne. Barn utfordrer A4, samlebånd og autoritet. Det er en endring vi trenger å ta innover oss og dimensjonere for. Større bygg, flere ukjente folk og flere mattelærere under ett tak er ikke svaret.

Vilje til å prioritere grunntjenester og mer effektiv kommunaldrift er svaret. Vi trenger å unne ungene både utsiktstomt, sentral plassering og valgmuligheter, kort skolevei og kjent nærmiljø. Og frisk luft i klasserommene, ja vi pusser opp husene våre og tar ansvar for bevaring av boligmassene, på samme måte trenger vi å gjøre jobben vår med skolebyggene. Skammen vi skal kjenne på for å ha latt et forfalle, er sunn skam. Den er berettiget og nå er ungene prisgitt at vi fokuserer initiativene i kommunen til skippertak for skolen. Det kommer til å koste.

La oss bruke muligheten som disse ti årene gir oss med lavere trykk. Ungene kommer ut av en pandemi, fraværet øker, antall vedtak øker, psykisk helse roper varsko for unge. Kortsiktig må vi øke rammen allerede fra høsten for å komme opp på forsvarlig nivå, også må vi begynne å pusse opp skolene. For om ti år har vi like mange elever igjen, og om vi tar inn at vi er en vekstkommune vil vi ha enda flere.

Og å legge ned en skole for så å gå på et nybygg om ti år, når tomtene er solgt, er kortsiktig og uforsvarlig. Å samle flere unger på en større skole er ikke det barnefamilier og tilflyttere vil ha, de vil ha nærskolen. Konsekvensen av Bølgen stor, og blant annet flere år på rad 10 millioner bevilget i støtte, konsekvensen av nedprioriterte skolebygg er å sette av 10-20 millioner i året i støtte til oppgradering.