Skulle til India - Endte i Drøbak

Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

Teitur Thordarson begynte som trener da han var 36 år. Nå er han 65. Han begynte trenerkarrieren i Sverige, samtidig som spilte aktivt.

– Egentlig begynte jeg i Frankrike, der jeg trente et juniorlag i en sesong. Det ledet meg inn på det sporet. Deretter ble det Ôster IF Vaxsjö og Skövde for jeg kom til Brann. I Brann var jeg i to perioder, også har jeg trent Lyn og Lillestrøm, forteller han med ro i stemmen.

Det Estlandske landslaget trente han i nesten fem år. På Island trente han et av topplagene og i Canada trente han MLS-klubben Vancouver Whitecaps i fem år.
– Ja, jeg har vært litt overalt, smiler Teitur mens han tenker tilbake i tid.

– Du holdt på å havne i India, men endte opp i Drøbak?
– Ja, jeg hadde undertegnet en avtale om å trene et lag i den nye serien der. Det som ledet meg hit, var at den ligaen ble utsatt. I løpet av den «ventetiden» kom DFI inn i bildet.

– Når jeg blir kritisert for at det ikke er nok unge spillere på laget, så kan jeg ikke si annet enn spillere må få utvikle seg over tid. Når de er på rett nivå, har jeg ingen problemer med å slippe dem til.

– Når jeg blir kritisert for at det ikke er nok unge spillere på laget, så kan jeg ikke si annet enn spillere må få utvikle seg over tid. Når de er på rett nivå, har jeg ingen problemer med å slippe dem til.

– Det er litt av noen geografiske sprang når vi ser på India, Canada, Skandinavia og Frankrike. Hva er det som driver deg?
– Mange fotballtrenere er veldig utspekulerte når det gjelder egen karriere. Det er lett å takke nei til et lag om man mener det kan slå negativt ut for videre karriere. Hadde jeg vært en slik type, ville jeg nok aldri valgt en del av de lagene jeg har valgt.

Teitur er mer opptatt av selve fotballopplevelsen og det å kunne være med å utvikle lag.
– Er det riktig å tolke deg dit at det fotballfaglige tiltaler deg mer enn pengene?
– Ja, det stemmer nok. Jeg har alltid vært opptatt av å utvikle yngre spillere. Det har opptatt meg i alle de klubbene jeg har vært innom. Det kan kanskje sies å være mitt kjennetegn, smiler han.

Talentene han har funnet frem er mange. Han hentet Mons Ivar Mjelde fra en sjette divisjonsklubb til Brann. Han fikk Ronny Johnsen fra Tønsberg til Lyn, videre til Lillestrøm, og var med da han ble solgt til Besiktas. Kent Bergersen hentet han fra Drøbak til Lyn.

– Ja, det har vært mange, innrømmer han.
– Det å kunne se en spiller man tror vil prestere godt over tid, er det som tilfredsstiller meg mye som trener. Jeg er veldig glad i å utvikle yngre spillere. Joachim Björklund hentet jeg til Brann, han endte etterhvert i Valencia og Glasgow Rangers, for å nevne en. Jeg har vært med å finne mange unge spillere. Det er noe jeg vet mye om, sier han bestemt.

Og rett skal være rett. Eksempelvis tok Teitur tok Oliver Valaker Edvardsen (født ‘99) opp i a-laget i 2014. I 2015, skåret han åtte mål for klubben, før han forsvant til Strømsgodset. Nå spiller han for Vålerenga.

– Det er mange som følger DFI i tykt og tynt. Det synes jeg er veldig hyggelig. Det står respekt av dem som ikke bare er medgangssupportere. Når det gjelder laget tror jeg at om vi jobber videre slik vi har jobbet til nå, vil vi ha et veldig godt lag i Drøbak. Det tror jeg vil være et lag som i størst mulig grad vil bestå av lokale spillere. Det er veldig mange lovende spillere på vei.

– Jeg tror, at om ikke alt for lang tid, vil DFI være selvforsynt med egne spillere. Men som sagt, man trenger også spillere utenfra som kan inspirere og være noe de lokale kan strekke som mot.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken