Innbyggere i Fredrikstad involveres gjennom 21 utvalg

Demokratiutvikler: Camilla Sørensen Eidsvold jobber som demokratiutvikler i Fredrikstad kommune, og har jobbet med innbyggerinvolvering i mange år.Foto: Trond Thorvaldsen

Demokratiutvikler: Camilla Sørensen Eidsvold jobber som demokratiutvikler i Fredrikstad kommune, og har jobbet med innbyggerinvolvering i mange år.Foto: Trond Thorvaldsen

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

En ny kommune bør ikke ha nærmiljøutvalg, mener follopolitikere. I

DEL

Fredrikstad har de gode erfaringer med nærmiljøutvalg.

Lokaldemokrati og medvirkning er et viktig tema i debatten om kommunereformen, og var det også i forhandlingene mellom follokommunene som foregikk denne uken. De vil at ett av hovedutvalgene i den nye kommunen skal ha særskilt ansvar for å sikre lokal medvirkning og stedsutvikling. På Nesodden blir Oslo-alternativet avfeid av mange, som frykter at Nesodden vil bli slukt av hovedstaden, og vil ha få, om noen, representanter i bystyret, og kanskje heller ikke få noe eget bydelsutvalg.

I 1994 ble Fredrikstad slått sammen med Borge, Rolvsøy, Kråkerøy og Onsøy. Det var en lang prosess, med veldig kraftig motstand fra omlandskommunene. For å ta hensyn til lokal tilhørighet og demokrati ble de tidligere kommunenavnene brukt på kommunedeler i den nye storkommunen, og området som tidligere utgjorde Fredrikstad ble Sentrum.

Ikke politisk

Det ble opprettet en rekke «lokalsamfunnsutvalg» med politisk valgte representanter. Det ble det slutt på politikere i utvalgene i 2003, etter en evaluering konkluderte med at det ikke fungerte. Utvalgene velges nå av innbyggerne i området som bor der.

Flere politikere hadde ikke geografisk forankring i utvalgene, og man hadde ikke noe mandat. Det ble noen ganger en «Catch 22»-situasjon, og det ble ikke noen bedre situasjon mellom innbyggere og politikere av det. Det er viktig at organisasjonene får være på sin arena, og ikke koples inn mot politikken, sier Camilla Sørensen Eidsvold, som jobber som demokratiutvikler i Fredrikstad kommune.

Naturlig med konflikt

Lokalsamfunnsutvalgene i Fredrikstad kan med første øyekast ligne på et alternativ om «nærmiljøutvalg», som follopolitikerne diskuterte mandag, men slo fra seg. Bekymringen er at dette kan bidra til å skape konflikt og skillelinjer.

Eidsvold mener det er liten grunn til å frykte konflikt med en slik ordning.

Det å være redd for konflikt, er å skyve hele demokratiet framfor seg. Konflikt og ulike syn på en sak er et tegn på at kommunikasjonen er svak mellom befolkning og styret. Vi vet at jo tidligere innbyggere involveres i en prosess, jo mindre blir konflikten når målet er oppnådd, selv om resultatet er noe annet enn de skulle ønske seg, sier Eidsvold.

Man må tåle å ha konflikter, og ha ressurser til å tåle å stå i det. Det koster penger å drive et demokrati, men det koster ofte mer å la være.

Ingen «quick fix»

Hun vil nødig komme med noen oppskrift på hvordan follopolitikerne skal skru sammen en ny kommune, og sier det ikke fins noen «quick fix».

Det er ikke slik at hvis man bare gjør det på den og den måten, så ordner det seg. Det krever mye arbeid, sier Eidsvold.

Artikkeltags