Frihet for meg, er at jeg klarer å mestre livet mitt best mulig, lengst mulig. Hvis jeg på mine eldre dager, blir syk og mister evnen til selv å fikse alle deler med livet, ønsker jeg meg hjelp til best mulig å fikse det igjen. Da ønsker jeg meg en tjeneste fra kommunen som har nettopp et slikt mål. Ikke et mål om å komme med mat, gi meg noen piller eller andre avbøtende tiltak. Jeg ønsker at noen som utfordrer meg, tror på meg og jobber med meg, slik at jeg igjen kan fikse mest mulig av livet.

Høyres Tage S. Jensen, med støtte fra seniorsaken her på Nesodden, mener vist at frihet er å kunne velge mellom private leverandører av hjemmetjenester. Privat næringsliv har som mål å selge mest mulig eller levere flest mulig tjenester. De har ikke noe incitament til å jobbe sånn at jeg blir mest mulig selvhjulpen. Da mister de jo oppdrag. Eksempelvis er mat; varme en ferdigrett i mikroen, eller hjelpe meg til å lage enkel retter igjen. De seneste tiårene har kommunene blitt forledet til å tro at det skal jobbes med ideer fra næringslivet. Det telles antall, fremfor å måle effekten av tjenesten.

Den offentlige hjemmetjenesten og andre deler av helse og sosialomsorgen, må finne tilbake til seg selv. Det betyr at kommunens ansatte må få tillit til å bruke fagkunnskapen sin og få mulighet til å bruke mer tid på opptrening og mestringstrenig. Ved at vi får hjelp til å fikse livet, lengst mulig, vil vi også redusere på behovet for tjenester. Det vil også være best for hver enkelt av oss. Ikke bli undervurdert med å få en tjener, men med respekt og troen på at vi igjen kan fikse livet. Ideen om at private kan levere velferdstjenester, er en økonomisk felle for kommunene. Behovet for tjenester vil bare øke. Det blir heller ikke gi oss den friheten vi alle ønsker å ha lengst mulig.