Mandagens kommunestyremøte i Frogn ble en selsom opplevelse. Møtet tok fire-fem timer å gjennomføre, men kunne vært unnagjort på et kvarter eller to. På forhånd hadde Høyre, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Pensjonistpartiet blitt enige om hvem som skulle bekle hvilke roller, og slik ble det. Den neste spenningen knyttet seg til om avtroppende ordfører Thore Vestby kom til å miste ordførerklubba i gulvet da han skulle overrekke den til Odd Haktor Slåke.

Det var mange nye representanter på sitt førte kommunestyremøte. De satt sikkert igjen med mange inntrykk etter møtet. For dem som representerer posisjonen, var det sikkert greit å vite at de sammen med sine skal styre Frogn de neste fire årene. For dem i opposisjon måtte møtet ha vært en selsom opplevelse, for det hele minnet mye om maktarroganse. De må ganske sikkert ha tenkt? Hva skal til for i det hele tatt å få igjennom noen av egne saker de neste fire årene. Det skal ikke bli lett.

Rutinerte Nicolay Corneliussen (V) var den som tydeligst satte ord på følelsene. Han var opptatt av at partier som i årtier har væt motpoler i norsk politikk har funnet sammen. Dette gjelder ikke bare i Frogn, men i en rekke andre kommuner, som for eksempel Nesodden. Han har utvilsomt et poeng. Det eneste spennende poenget i Frogn-politikken, er hvor FrP går. Under kommunestyret mandag stemte de konsekvent mot «sine egne» på den blå fløyen. På kort sikt har dette lite å si, i og med at posisjonen er så sterk, men kommunepolitisk er dette meget spennende med tanke på kommende valg, men inneværende periode bærer så langt preg av å bli svært forutsigbar.